Lange køer
På by:Larm i Trondheim kom samme kritikk, hvor folk fra platelskapene, journalister og andre med en profesjonell interesse for artistene ikke kom inn.
Billy Bob Thornton spiller inn film i Austin og holdt konsert på Austin Music Hallom kvelden. Foto: Per Ole Hagen.
Her i Austin har det også vært lovlig lange køer utenfor flere av konsertlokalene. Selv om delegatene slipper inn før de andre, har det vanskeliggjort det som er en del av opplevelsen, å haste fra sted til sted mellom bandene.
Mistet konserter
Alle konsertene begynner på helslaget om kvelden og varer i ca. 40 minutter. Da rekker du akkurat til neste sted hvor det bandet du gjerne ville se skal opptre. Men jeg opplevde et par ganger å miste konserter på grunn av kø, og da blir det lett til at man blir på et sted hele kvelden. Fredag kveld spilte The Jayhawks på Austin Music Hall, og vi slapp inn først da de var ferdig.
Denne situasjonen er et velkjent dilemma for arrangørene, både på SXSW og by:Larm – man tjener penger på det konsertinteresserte publikum, men
God jobb av Madrugada på Tequila Rock. Foto: Per Ole Hagen.
risikerer at de som faktisk er der på jobb får vanskelige arbeidsforhold.
God norsk innsats
Når det er sagt, så har det vært mange flotte konserter på SXSW denne gangen. De norske artistene vi så, Madrugada og Sondre Lerche, gjorde gode konserter og fikk stor applaus. Madrugada åpnet kvelden fredag kl. 20, og spilte for et halvfullt lokale.
De var likevel godt fornøyde med jobben, og allerede denne uka skal de på en måneds Europa-turné. Men da Sondre Lerche kom på scenen to timer etter, var det tilnærmet fullt. Han er den norske artisten som har fått mest oppmerksomhet her, og det blir spennende å se hva som skjer fremover.
Kathleen Edwards er en spennende canadisk nykommer. Foto: Per Ole Hagen.
Egen norsk stand
Music Export Norway hadde for første gang en egen stand i messehallen. Inger Dirdal som er leder for MEN kunne bekrefte at det var stor interesse for de norske bandene og det var mange folk innom standen. Den norske ambassaden i Washington hadde også sendt to medarbeidere til Austin for å dekke den norske satsingen på festivalen. Dette er et godt og viktig arbeid for å spre interessen for norsk musikk i USA.
Det er lett å tro at dette skal gi raske resultater, men bare gjennom møysommelig arbeid og opparbeidelse av et godt kontaktnett kan man regne med å få gjennomslag her.
John Hiatt gir kanskje ut live CD fra Rockefeller i Oslo. Foto: Per Ole Hagen.
Lukkede VIP-partyer
En viktig del av en festival som SXSW er de forskjellige partyene på dag- og ettermiddag, ofte arrangert av plateselskap som serverer gratis mat og drikke akompagnert av plateaktuelle artister. Her kommer man inn kun på invitasjon, og et av disse partyene, arrangert av plateselskapet New West, er enormt populært. Her var det lang kø av folk som ville høre Delbert McClinton, John Hiatt, The Flatlanders og Steve Bruton.
For litt over ett år siden gjorde NRK P1 opptak av John Hiatts konsert på Rockefeller. Han likte opptaket så godt at han ville kjøpe det. På New West-partyet kunne han også bekrefte at han vil gi det ut på CD. I mai kommer han med ny studio CD, men mulighetene er store for at live CD-en kommer deretter.
På et tilsvarende party, arrangert av
Willie Nelson holdt en kjempekonsert for 3000 mennesker fredag kveld. Foto: Per Ole Hagen.
Rounder, spilte Ray Wylie Hubbard og nykommer Kathleen Edwards. Hennes CD selges i Norge, og hun er en svært spennende artist og god låtskriver i americana-tradisjonen som blant annet var månedens artist i februar i Cowboy & Indianer på NRK P1.
Willie Nelson – ”An Amercan Icon”
Hva har så vært den største musikalske opplevelsen her? I tillegg til alle de gode små og store artistene, mange som vi aldri vil høre noe av i Norge, var konsertene med Daniel Lanois og ikke minst Willie Nelson det største for undertegnede. Willie var i kjempeslag og holdt deet gående i to timer. Da hadde han vært gjennom alle de kjente låtene som Whiskey River, Crazy, You Were Always On My Mind, Georgia, City Of New Orleans og flere til for en fullsatt Austn Music Hall.
Sprek gamling
Folk jeg snakket med som har sett ham flere ganger her, sa at dette var definitivt en av de aller beste konsertene han har holdt. Bandet hans består stort sett av familie og gamle venner, men med over 200 konserter i året er samspillet perfekt, selv om trommespillet til ”my friend Paul” ikke er av det største. De siste 20 minuttene av konsertene gikk Willy langs scenekanten og skrev autografer og håndhilste på publikum. Ganske sprekt av en mann som snart runder 70, og som ikke viser synlige tegn på å skulle legge opp.