Fordi glassproduksjon var brannfarlig, ble den flyttet fra byen til øygruppen Murano rett utenfor. Her kunne man også holde kontroll med arbeiderne slik at ingen hemmeligheter om denne edle kunsten kunne lekke ut til fastlandet. Brøt man reglene, truet dødsstraffen.
San Pietro Martire
I denne kirken finner vi de vakreste lysekroner og ikke minst Tintorettos maleri ”Kristi dåp”. Kirkerommet er også verd en betraktning med sin enkle renessansestruktur fra gjenoppbyggingen i 1511.
Santi Maria e Donato
Dette er likevel Muranos viktigste kirke. Her stopper vi først utenfor og ser østsidens vakre detaljer. Kirken er en av lagunens eldste og dateres tilbake til 7. århundre. Kirken var opprinnelig viet til Maria. Men da relikviene til Donatus kom hit i 1125, ble en basilika for dem begge:
Donato og dragen
Det var en del usikkerhet rundt hvem denne Donato eller Donatus var. Man visste at han var biskop, at han døde på Korfu og at han hadde kjempet mot en drage. Det fantes imidlertid tre biskoper ved navn Donatus som har gjort det samme. En stagget dragen ved å slå korsets tegn, den andre ved å spytte. Til tross for usikkerheten gjorde Donatusrelikviene Murano til et pilgrimssted - slik tilfellet var med San Marco og Venezia og med Hellig Olav og Nidaros.
Drageben som bevis
Og for å understreke historien om dragen, kan vi bak alteret i kirken med egne øyne se restene av dragens skjelett. Kanskje ligner de litt på hvalben eller rester av et annet stort dyr. Men likevel – de står der som beviset på at dragen har vært reell!
Maria på gullbunn
Maria må vi selvsagt ikke glemme. I 1100-talls mosaikk lyser hun mot oss i apsiden som hun gjorde i Santa Maria Assunta på Torcello. Men her er hun uten barn. Fire bokstaver antyder at det er ”Maria Gudefødersken” vi ser. Hendene holder hun med håndflatene mot oss, noe som kan tolkes som ”Skje din vilje”. Altså det hun svarte engelen som i bebudelsen kom og spurte om hun ville bli gudefødersken. Dermed er det en bebudelsesscene som her fremstilles, men uten engelen.
Torcello – Burano – Murano
En runde til laguneøyene utenfor Venezia anbefaler vi i ovennevnte rekkefølge. Etter å ha sett kirkene på Torcello (se og hør forrige utgave av Kunstreisen), anbefales en stopp på Burano der lunsjrestaurantene er mange og hyggelige. Avslutt som oss - med glass og kirker på Murano.
Buranos fargerike hus
Det mest iøyefallende på Burano er fargene på de lave murhusene. Her finnes tilsynelatende ingen regler. De sterke fargene begrunnes med at fiskerne som engang bebodde den lille øya skulle kunne finne se hjem i dårlig sikt. I dag er fargesettingen en av turistattraksjonene - i tillegg til kniplinger og glassvarer fra Murano. Det er også her man bør spise lunsj om man tar den øyrunden vi vil anbefale: Torcello – Burano – Murano.
Buranos komponistsønn
(1706 – 1785) har æresplass på naboøya Buranos torg. Her står han på sin sokkel og betrakter turistene som hamstrer kniplinger, sjal og glass. Da vi besøkte torget strømmet chilensk musikk ut fra fløyter og forsterkere til musikerne som sto ved siden av ham. Galuppis musikk måtte vi til Venezia for å få tak i på CD. Da finner vi imidlertid både operaer, konserter og kirkemusikk. I vårt program hører du fra hans ”Concerto a quattro” i D-dur med Academia de li Musici og Filippo Maria Bressan (CHAN 0702)
Kunstreisens Venezia-serie
Dette er et gjenhør fra Kunstreisens serie fra Venezia som første gang ble sendt i 2007.
