California-rockerne som etter hvert er å regne som veteraner i rockegamet var etter undertegnedes mening det største navnet på festivalen ved siden av Pet Shop Boys og Manu Chao. Og etter min mening innfridde de også forventningene knyttet til å være en av hoved-bandene.
Trekk for lyd
Det som ble den viktigste kvaliteten ved denne konserten var de utforutsigbare innfallene som bandet kom med innimellom alle sine hitlåter. Litt vals og sving i tillegg til andre spreke sprell er krydder som gir den ekstra smaken til den musikalske retten som skiller studentkjøkken fra gourmeten.
Et trekk må det bli for lyden. Det hjelper lite å være finurlig original dersom ikke budskapet rekker halvveis over folkemengden. Mens lyden på selve musikken var god hadde man tatt i litt for lite på volumet mellom låtene.
Slentrende
Regn forsøkte etter hvert å sette en demper på opplevelsen for de 30-40 tusen menneskene som var samlet på dyrskueplassen. Men med "Give it away" ga bandet folket tilbake varmen i kroppen.
Med sin slentrende stil framførte Red Hot Chili Peppers sin innovative musikk og gjorde den orange scenen varm og rød.
Red Hot Chili Peppers' publikum (før det begynte å regne) (foto: Jørn Gjersøe).