– Vi tør å ta oppgjør med A4-livet

– Vi har brukt hverdagslivet vårt som utgangspunkt, og satt det inn i Magnhilds karakter. Det er både en blanding av oss og andre i henne, forteller Guri Idsø Viken som har skrevet boken sammen med Inger Johanne Sæterbakk.

Den 30 år gamle kvinnelige hovedpersonen i forfatternes debutroman er i opposisjon til folk som mener de vet best hvordan folk bør leve. Både familie og venner rundt henne venter nå på at hun skal gifte seg og få barn – leve A4-livet. Venninnene hennes er opptatt av ting som ikke interesserer Magnhild.

– Det er på ingen måte selvbiografien vår, men vi tar utgangspunkt i ting vi opplever og ser. Jeg tenker at det er kanskje litt en oppsummering av de samtalene vi har hatt både med hverandre og med venninner i løpet av de ti siste årene, sier Sæterbakk.

– Hun er typisk for sin tid

Forfatterne ønsker å problematisere rundt hva som er alternativet dersom du ikke passer helt inn i det typiske familielivet.

– For Magnhild er karriere viktig. Menn er også viktig, men ikke for å være i et parforhold eller få barn med. Det er nesten blitt litt umoralsk for kvinner å ha sex uten å ville ta evig troskap og barn ut av det. Selv om mange kan si det er nærmest umoralsk, så er det jo ikke det, sier Inger Johanne Sæterbakk.

– I samfunnet vårt er en av de største utfordringene våre overbefolkning, så det burde ikke være noe spesielt umoralsk i å si at man ikke vil ha barn. Det burde heller være det motsatte, hevder Viken

Boken er basert på Magnhilds antiblogg . De to forfatterne har gjennom flere år skrevet under Magnhilds navn, både i bloggform og Twitter. Det startet som en protest mot alle rosa-, interiør-, og mammabloggene, som de to forfatterne har sett seg grundig lei av.

– Vi følte at det manglet noen som snakket om det som vi var opptatt av på nettet, sier Sæterbakk.

– Ja, vi savnet en stemme i offentligheten, som var opptatt av andre ting en hvitmalte rom og nyvaskede unger, ler Viken.

– Var dette en protest?

– Ja, det var det. Men vi tenkte at hvis vi skal være sure for at folk bare skriver om gardinene sine, så må vi skrive om noe annet. Vi kan ikke bare sitte og være sure på dem for dette. Da må heller vi gjøre noe, sier Viken.

Romanfiguren Magnhild er singel og har sex når det passer seg sånn. Hun har ingen spesielt glamorøs jobb, slik single jenter i chick lit-bøker gjerne har. I stedet jobber hun som mellomleder i Direktoratet for IKT og offentlig forvaltning.

– Det er noe med å si noe om at denne kule damen er faktisk ganske normal, sier Sæterbakk.

Karakteren som nå har blitt romanfigur, oppstod i møte med publikum på sosiale medier.

I en scene i boken har Magnhild blant annet sex med venninnens sønn som er 22 år. Det skaper furore når venninnen får greie på dette.

En av mennenes som er rundt Magnhild i romanen, kalles "partysvensken". Det har vært stort engasjement på bloggen rundt relasjonen mellom Magnhild og ”partysvensken”.

– Vi har hatt avstemming på bloggen om hvorvidt Magnhild skal dumpe ”partysvensken” eller ikke, sier Inger Johanne Sæterbakk.

– Det her vært en interessant måte å bygge en karakter på fordi vi hele tiden får respons på karakteren. Så må vi på en måte utvikle henne ut ifra hva det er som engasjerer folk, tilføyer Guri Idsø Viken.

– Bjørnson var forut sin tid

Navnet til hovedpersonen er hentet fra Bjørnstjerne Bjørnsons roman «Magnhild» fra 1877. De andre karakterene i boken, har også hentet navn Bjørnsons univers.

– Bjørnson er veldig feministisk for sin samtid. Hans Magnhild forbeholder seg retten til å velge bort både ekteskap og barn fordi hun er interessert i andre ting. Det er ganske interessant at det fortsatt er kontroversielt, for vi tenker på Bjørnson som en gammeldags person. Men kanskje er han mer moderne enn det vi ennå er. Det er ganske utrolig, synes jeg.

– På mange måter er dette et generasjonsportrett. Magnhild har både vært talsperson for det som vi to føler, og etter hvert for det som andre folk sier og tipser oss om. Vi fanger opp en del ting i samtiden gjennom å ha en karakter som faktisk eksisterer på en måte, sier Viken.

Det er en søken gjennom hele boka, etter å finne flere kvinneroller, mener forfatterne, som ikke vil gi et fasitsvar på hva som er riktig for Magnhild.

– Jeg tenker på en måte at det ikke er den viktigste utviklingen for henne – om hun får kjæreste eller ikke, men at hun faktisk finner ut at hun har lov til å leve livet sitt sånn hun vil, og bestemmer seg for å gi seg selv lov til det. Jeg tenker at dette er det viktigste, sier Sæterbakk.

– Hva ønsker Magnhild seg egentlig?

– Hun ønsker seg flere valgmuligheter for sitt livsløp, og muligheten for å bestemme over sin egen lykke. Hun ønsker et rom for å være den hun er uten å måtte velge det andre velger, sier Viken.

– Hun vil også ha anerkjennelse for dette, og slippe å sitte og unnskylde seg for at hun ikke er blitt smelt på tjukka siden sist, når hun er hjemme på ferie. Det finnes liksom bare ett alternativ når du er rundt 30 år og den biologiske klokken tikker. Magnhild vil ha anerkjennelse for å ville velge noe annet, tilføyer Sæterbakk.

– Må ikke ende i forhold

Magnhild er et bilde på sin generasjon på mange måter, tenker forfatter-duoen.

– Vi er litt kritisk til de andre bøkene som har kommet om single jenter i de siste årene, som «Sex and the City» og «Pornopung». De sier at det er kult å være singel en stund. Hvorfor skal man si at det er kult å være singel hvis det bare er en midlertidig greie? Man må kunne si at det er ok hele tiden, sier Guri Viken.

Inger Johanne Sætervik tror det kan bli lettere å fronte disse tingene om noen år. Dessuten mener hun det er lettere i byene enn på bygda.

– Der er det litt mer fastgrodde former på hvordan ting skal være. Fortsatt er det litt sånn ”åh, stakkar du bor i Oslo og er singel”. Det som er verdt noe her, føler vi ikke er verdt noe for enkelte folk der hjemme. Det kjenner jeg meg igjen i.

Da de skrev boken, tenkte forfatterne at kjernepublikummet er unge kvinner, men de får respons fra lesere av begge kjønn og i alle aldre.

– Det er utrolig mange menn som liker boka. Det er også en del 60-70-åringer som identifiserer seg med barnefokuset, fordi besteforeldre-generasjonen også er veldig opptatt av barn. De er liksom kommet inn i en fase der det også bare er snakk om barn, fordi det er så mye fokus på barnebarn, sier Guri Idsø Viken.

– Vi viser jo egentlig til ganske universelle problemstillinger som er knyttet til dette med familie og etablering. Menn føler også mye av dette presset, særlig de rundt 30, sier Inger Johanne Sæterbakk.

Forfatterne får mange henvendelser fra folk som er glad for det de setter fingeren på.

– Det er også slik at selv om vi forsvarer retten til ikke å ha familie, og til ikke å ha mann og slikt, så er det veldig mange småbarnsforeldre som også kjenner seg igjen i boka og synes den er bra.