Meglerne: – Vi har selvironi

Har du noen gang tenkt over språket i boligannonser, og opplevd at det er himmelvid forskjell mellom annonsen og den faktiske boligen?

Det er du i så fall ikke alene om.

For da litteraturviter Eirik Willyson var på boligjakt, fant han mye humor på veien.

– Jeg merka det ganske fort da jeg kom inn i de små ettroms leilighetene, at de stod ikke i forhold til boligannonsene i det hele tatt. Så begynte jeg å se nærmere på bildene og annonsetekstene, og da fant jeg veldig mye rart. Jeg har hatt det veldig mye gøy med det, forteller han.

Det har resultert i boka «Meglernes marked: Poesi fra en boligjakt», og sitatene herfra deles nå hyppig mellom meglere på sosiale medier.

– Kunne sikkert fylt ti bøker

Og det bød ikke akkurat på problemer å finne nok stoff til boka, som er på over hundre sider.

– Jeg har et lager stort nok til å fylle sikkert ti bøker. Det er en blanding mellom å flotte seg med språket, men samtidig si noe som er veldig åpenbart for alle, og som finnes i de aller fleste boliger.

Som denne:

– En del av disse er jo annonser for ganske triste, stusslige og slitne leiligheter. Og da tenker kanskje en del eiendomsmeglere at de kan skjule litt av dette med skjønnheten som finnes i språket, tror Willyson.

• Les også: Selger drømmen med visningspoesi

– Vi har selvironi

Så skulle man kanskje tro at eiendomsmeglerne ble snurt på forfatteren, som jo tross alt er farlig nær å gjøre bransjen til latter. Men faktisk ikke, de har heller kjøpt inn hundre bøker.

Administrerende direktør for Norges Eiendomsmeglerforbund, Carl O. Geving, tror de aller fleste meglerne vil se på boken med humor.

– Vi har faktisk kurs for meglere når det gjelder å skrive god norsk i forbindelse med annonser. Så som regel faller det bedre ut enn dette. Men jeg tror de fleste ser på dette med humor og selvironi, sier han.

Håper de kan lære noe

Forfatter og litteraturviter Eirik Willyson er usikker på hvorfor det kommer slike forsøksvise poetiske måter å beskrive en bolig på.

– Jeg vet virkelig ikke. Først tenkte jeg at det bare var slurv, sier forfatteren.

Han er ikke redd for å få kjeft fra meglerne.

– Jeg tror de tar det med et smil, altså. Og kanskje fører det til at noen av de tenker seg om én gang til, neste gang de skal skrive en slik annonse.

For Willyson håper folk generelt kan bli litt mer presise i språket.

– For oss som er litt sånn nøkterne typer fra Hedmark, så er det alltid litt bedre når folk er litt mer lavmælte og tydelige, sier han.