Hopp til innhold

Skjulte legninger

- Norsk dokumentar gir homofile muslimer en stemme, mener amerikansk imam. Homofili er et ikke-tema i mange muslimske miljøer.

Imam Daayiee Abdullah i filmen Gender Me!

Imam Daayiee Abdullah i filmen Gender Me!

Foto: Gender Me!

I går kveld hadde den norske dokumentarfilmen Gender Me première i Oslo. Dokumentaren gir innblikk i livene til fem homofile muslimer fra USA, Tyrkia og Norge.

Gender Me! går på NRK1 onsdag kl 22.30.

Stillhet er død

- Stillhet er det samme som å være død, så vi må vise klart og tydelig at vi har en stemme, sier imam Daayiee Abdullah fra Washington.

Han er selv homofil og en av personene vi møter i dokumentarfilmen Gender Me. Homofile muslimer holder ofte legningen sin skjult. Men imam Abdullah tror det hjelper at en film som denne viser at de ikke er alene.

Både under innspillingen og under dette besøket har filmteamet forsøkt å få til et møte mellom den amerikanske imamen og norske imamer. Hittil har det ikke lykkes, men regissør Nefise Özkal Lorentzen er fornøyd med oppmerksomheten filmen har fått.

- Det viktigste er at vi får en debatt i norske media om homofili og islam.

En menneskerett

Mansour Saberi

Mansour Saberi er en av de homofile muslimene i filmen.

Foto: Marte Solbakken / NRK

Håp er sentralt i filmen og Nefise Özkal Lorentzen har gått inn for å vise styrken til personene vi møter, i stedet for å gi dem en offerrolle.

- Det er viktig at de som er i skapet kommer ut. Og vi burde se på islam og homofili som en menneskerettighetssak, ikke en homosak.

Politikk, ikke tro

Homofile imamer er sjelden vare, selv i den vestlige verden, men imam Abdullah har ikke problemer med å forklare at også muslimer kan være homofile.

- Allah har skapt alle og alt, så det er klart det er variasjon i skaperverket, sier imamen.

Han mener regimer som straffer homofile gjør det mer av politiske årsaker enn ut fra tro og religion. Iran har henrettet 4000 homofile siden den islamske revolusjonen i 1979.

- Jeg har vært aktivist for ulike saker siden jeg var fem år gammel og har sett at det hjelper å engasjere seg. Derfor står jeg på, men dette vil først og fremst gavne kommende generasjoner.

Skjulte legninger

Norsk-iranske Mansour Saberi er en av de homofile muslimene som følges i filmen, og for ham var det viktig å gi et ansikt til en fortiet gruppe.

- Vi muslimske homser finnes, vi har en tro og rett til å være muslimer. Vi har rett til å be til samme Allah.

Professor og sosialantropolog Unni Wikan

Professor og sosialantropolog Unni Wikan.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Professor i sosialantropologi Unni Wikan mener bildet filmen gir av islam og homofili, bare stemmer delvis.

- I land som Indonesia, India og deler av den arabiske verden, er homofili og homoseksuelle relasjoner fullt ut akseptert. Det som ikke er akseptert, er at man definerer det som en identitet. Det er greit at mennesker har relasjoner, så lenge man ikke provoserer samfunnet ved å gjøre et nummer ut av det.

Håp i koranen

Mansour Saberi mener det viktigste ved filmen er at den stiller spørsmål om hvorvidt islam og homofili lar seg forenes teologisk.

- Det er mange som sliter med det, uavhengig av familien og samfunnet rundt. Vi ønsket å gi håp, og det finnes håp i koranen. Det er fullt mulig å ha en homoidentitet og samtidig være muslim.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober