I går kveld hadde den norske dokumentarfilmen Gender Me première i Oslo. Dokumentaren gir innblikk i livene til fem homofile muslimer fra USA, Tyrkia og Norge.
Gender Me! går på NRK1 onsdag kl 22.30.
Stillhet er død
- Stillhet er det samme som å være død, så vi må vise klart og tydelig at vi har en stemme, sier imam Daayiee Abdullah fra Washington.
Han er selv homofil og en av personene vi møter i dokumentarfilmen Gender Me. Homofile muslimer holder ofte legningen sin skjult. Men imam Abdullah tror det hjelper at en film som denne viser at de ikke er alene.
Både under innspillingen og under dette besøket har filmteamet forsøkt å få til et møte mellom den amerikanske imamen og norske imamer. Hittil har det ikke lykkes, men regissør Nefise Özkal Lorentzen er fornøyd med oppmerksomheten filmen har fått.
- Det viktigste er at vi får en debatt i norske media om homofili og islam.
En menneskerett
Mansour Saberi er en av de homofile muslimene i filmen.
Foto: Marte Solbakken / NRKHåp er sentralt i filmen og Nefise Özkal Lorentzen har gått inn for å vise styrken til personene vi møter, i stedet for å gi dem en offerrolle.
- Det er viktig at de som er i skapet kommer ut. Og vi burde se på islam og homofili som en menneskerettighetssak, ikke en homosak.
Politikk, ikke tro
Homofile imamer er sjelden vare, selv i den vestlige verden, men imam Abdullah har ikke problemer med å forklare at også muslimer kan være homofile.
- Allah har skapt alle og alt, så det er klart det er variasjon i skaperverket, sier imamen.
Han mener regimer som straffer homofile gjør det mer av politiske årsaker enn ut fra tro og religion. Iran har henrettet 4000 homofile siden den islamske revolusjonen i 1979.
- Jeg har vært aktivist for ulike saker siden jeg var fem år gammel og har sett at det hjelper å engasjere seg. Derfor står jeg på, men dette vil først og fremst gavne kommende generasjoner.
Skjulte legninger
Norsk-iranske Mansour Saberi er en av de homofile muslimene som følges i filmen, og for ham var det viktig å gi et ansikt til en fortiet gruppe.
- Vi muslimske homser finnes, vi har en tro og rett til å være muslimer. Vi har rett til å be til samme Allah.
Professor og sosialantropolog Unni Wikan.
Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIXProfessor i sosialantropologi Unni Wikan mener bildet filmen gir av islam og homofili, bare stemmer delvis.
- I land som Indonesia, India og deler av den arabiske verden, er homofili og homoseksuelle relasjoner fullt ut akseptert. Det som ikke er akseptert, er at man definerer det som en identitet. Det er greit at mennesker har relasjoner, så lenge man ikke provoserer samfunnet ved å gjøre et nummer ut av det.
Håp i koranen
Mansour Saberi mener det viktigste ved filmen er at den stiller spørsmål om hvorvidt islam og homofili lar seg forenes teologisk.
- Det er mange som sliter med det, uavhengig av familien og samfunnet rundt. Vi ønsket å gi håp, og det finnes håp i koranen. Det er fullt mulig å ha en homoidentitet og samtidig være muslim.
