Biele er sikker på at publikum vil få stor glede av at flere av de store museene samorganiseres.
- Det er store utstillinger med for eksempel Monet, Matisse, Picasso og kjente designere som Philip Stark som aldri blir vist i Norge, fordi vi ikke har plass og penger, sier Biele.
Ikke plass til Jacobsen
Myren, designet av Arne Jacobsen. Foto: Strüwing
I Europa flyttes de store utstillingene fra land til land, men det norske publikum får ofte ikke gleden av å se dem. Noen av dem er to til tre tusen kvadratmeter store, og koster flere millioner kroner å få hit. Martin Biele har flere ganger opplevd å ikke ha plass til utstillinger ved Kunstindustrimuseet.
- Louisiana kunstmuseum i Danmark skal lage en stor Arne Jacobsen-utstilling som vi ikke får vist her. Vi får bare vist Dansk designsenters utstilling, som er mindre, sier Biele.
Han er sikker på at mulighetene blir større for å få gode utstillinger til Norge når Nasjonalt Kunstmuseum blir en realitet; det blir bedre plass på Tullinløkka og budsjettene blir sannsynligvis større.
Tenk positivt
Kunstindustrimuseet vil ha mer plass og penger
Nasjonalt Kunstmuseum er samorganiseringen av seks av de største museene her i landet. Det har vært mye negativ oppmerksomhet rundt prosjektet. Noen har ment at Tullinløkka er for liten, og enkelte av museene ville trekke seg fra samarbeidet. Martin Biele synes man isteden burde fokusere på det positive.
- Det er alt for tidlig å grave seg ned i detaljer, og det er alt for tidlig å være negativ. Vi fra Kunstindustrimuseet er meget positive.
Han synes også at Nasjonalt Kunstmuseum er viktig for å få til et bedre samarbeid mellom museene.
- I dag lager billedkunstnere arkitektur, designere lager billedkunst og arkitekter lager design. Da passer det dårlig med rigide skiller mellom kunstinstitusjonene. Vi må se mer helhetlig på det. Alle museene oppbevarer sine egne samlinger på hvert sitt hold. Har man felles magasin og felles administrasjon frigjør man ressurser og kan jobbe mer kunstfaglig, sier Biele.
Av Øyvind Bækkevold
Kulturnytt, NRK P2, onsdag 3. juli 2002
Bearbeidet for nett av Mie Sundberg