NRK Meny
Normal

Ginnungagap

Zevs gikk selv svanger med Dionysos. En hyrdestund med Semele ble så heftig at Semele eksploderte og gikk opp i flammer, men på en mirakuløs måte ble avkommet, grekernes gud for kaos, villskap, erotikk og mørke; - Dionysos - berget ved at Zevs plantet ham inn i sin egen hofte. Plaget av Titanene, sønderrevet og forkommen ble Dionysos henvist til et liv i selskap med elvegudinner og satyrer. Dionysos er orgienes gud, representanten for naturens berusende krefter. Større avstand til Benny Carters harmoniske og velordnede musikk kan neppe tenkes.

Hør: Studio Sokrates om Benny Carter og Friedrich Nietzsche, del 2

Renessansemenneske

Født 8. august, 1907 i New York Benny Carter står i dag for et helt århundre med jazzhistorisk utvikling. Hans innsats som arrangør og komponist gjør imidlertid at Carter slipper unna oppmerksomheten til alle, unntatt de ivrigste jazzentusiaster. Men man kan høre ham spille trompet i "Once Upon A Time" fra 1933, eller improvisere med Coleman Hawkins i "Pardon Me Baby" fra 1937, eller improvisere på piano i "You Understand" fra 1936. Piano, klarinett, trombone, sopransaks - Carter er multiinstrumentalist - dessuten arrangør og komponist. I Studio Sokrates hører vi ham i "Jeepers Creepers" fra 1952 - og sammen med vokalisten Dianne Reeves der Carter også er tekstforfatter: Only Trust Your Heart.

Apollon & Dionysos

Å plassere Benny Carter inn i Nietzsches skjema er naturligvis dristig, kanskje endog dumdristig. Men det er altså slik at Nietzsche i sitt ungdomsverk Tragediens fødsel av musikkens ånd - lærer oss å skille mellom det apollinske, lyset, klarheten, rasjonaliteten, dyden, kort sagt "alt det streites"-far - og det dionysiske som representerer rusen, råskapen, villskapen og erotikken. Tenker man tradisjonelt er det ikke vanskelig å forestille seg at jazz skulle passe som fot i hosse med det dionysiske. Tenk deg Charlie Parker komme rushende ut med hornet i kjeften og blåse Cherokee så malingen renner av veggene!

- Eller Fats Waller spille Jingle-Bells så nissemor svir pepperkakene i steikovnen: Det passer med Nietzsches tenkning om Dionysos.

Harmonisk og balansert

Men Carters musikk er ikke slik. Den er avstemt, harmonisk - riktignok lekende, slik vi hørte ham i "All of Me" fra 1940 i forrige utgave av Studio Sokrates - men i sin alminnelighet er Carters bidrag avstemt, klart, veloverveidd - i nærmeste nærhet av det apollinske hos Nietzsche.

Kunstverket som medisin

Det er ikke uvanlig å hevde at kunsten kan forsone oss med skjebnens tilfeldige fordeling av smerte og lidelse. Mange lytter til musikk nettopp fordi musikken river dem ut av tankekvernas kretsing om egne sår, ydmykelser og psykisk lommerusk. Nietzsche skisserer imidlertid mulighetene for hele kulturen, hele samfunnets forsoning med seg selv via kunsten.

Ett sted i Tragediens fødsel skriver han: "Grekerene skyver imidlertid inn en sfære mellom seg selv og intetheten - et beskyttende lag mellom de skrøpelige som befolker jordskorpen - og den uendelige stjernehimlen over dem: Olympen - gudenes hjem. Man kan si at Nietzsche griper tak i mytologien (og religionenes) evne til å trøste menneskene. Om han lykkes i dette må lytterne og leserne selv dømme om.

Musikken

Knut Borge har igjen øst fra sitt rikholdige private platearkiv og utsetter oss for to innspillinger fra Benny Carters karriere:

1: Jeepers Creepers fra The Benny carter Songbook, Verve small group sessions, 1991, Polygram Records Inc.: 849 395-2

2: Ony Trust Your Heart (Tekst og melodi: Benny Carter) Samme plate.

Studio Sokrates: NRK P2 lørdag 8. september, 2001, kl.: 1330 og 2130.