NRK Meny
Normal

Gift med musikken

Herr og fru Savoy lanserer i disse tider sitt sjette album. Det har presset seg fram som skummende champagne.

Savoy live Øya 2004

EKTESKAPELIG MUSIKK: Ekteparet Savoy skaper musikk sammen i gruppen med samme navn. Her på Øyafestivalen 2004 som var deres første konsert på flere år.

Foto: Erichsen, Jarl Fr. / SCANPIX

Bandet Savoy i 2004

ALBUM NO. 6: Foruten Paul (midten) består gruppa av konen Lauren og trommeslager Frode Unneland.

Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

– The family that rocks together stays together, ler Paul Waaktaar-Savoy i et intervju med Festivalnytt på NRK P1.

Norskamerikansk utgivelse

Til NRKs reporter Arne Kristian Gansmo forteller de på en lett miks av norsk og engelsk at utgivelsen består av en «best of»-skive pluss en skive med nyinnspillinger og tre nye sanger.

– Vi kunne valgt å gi ut et streit samlealbum, men brukte heller et år på å spille inn denne. Vi ønsker å benytte hver sjanse til å gjøre noe kreativt, sier Paul.

– Hvorfor gjøre nyinnspillinger av noe dere allerede har gjort?

– Savoy var et band som aldri fikk spilt så mye live. På grunn av a-ha ble det aldri tid til overs. Og når vi først turnerte, merket vi at låtene forandret seg. Så til dette albumet har vi spilt inn en del live i studio.

Uenigheter – jo da

Det New York-baserte ekteparet sliter heller ikke med å kombinere kreativitet og fritid.

– Det er lett å ta seg helt fri mellom album, men Paul er Mr. Disiplin og har evnen til å få ting gjort, sier Lauren.

Paul skyter inn:

– I og med at vi har hjemmestudio, trenger vi iallfall ikke å gå så langt om morgenen. Men vi har spilt inn dette albumet i flere studioer i New York.

– Er det mye krangling eller er dere kunstnerisk samkjørte?

– Vi har selvsagt uenigheter. Jeg liker raske, «up-tempo»-låter, mens Paul liker de større, dypere sangene. På dette albumet kranglet vi om låten «Lackluster Me» som jeg ikke ønsket å ha med. Men vi spilte den inn på nytt og nå er det blitt min favoritt, innrømmer Lauren.

Dobbelt så bra

A-Ha i OSLO i 1985. Fra venstre; Morten Harket, Pål Waaktaar og Magne Furuholmen.

1985: Og verden lå for a-has føtter. Paul er glad for at han med Savoy slipper å forholde seg til et like stort promoteringsapparat som med bandet han har vært med i siden tenårene.

Foto: Scanpix

Dobbeltalbumet er Savoys sjette utgivelse siden oppstarten i 1996. Til sammen har de solgt et sted mellom 200-250.000 plater.

– Men når du har solgt 250.000 blir det veldig fort til 500.000. Man skal gjerne benytte seg av litt «shameless self-promotion» hvor man gjerne skal gange alle tall med minst to, spøker Paul.

– Hvor har dere publikummet deres? Norge, USA eller litt overalt?

– Det er litt her og litt der. Men jeg får nok av promotering og lignende med a-ha. Å vinne nye markeder har derfor ikke vært så veldig viktig for oss i Savoy. Vi merker riktignok at ryktet om oss sprer seg og at folk har bestilt platen fra hele verden. Men det tar litt tid, sier Paul.

Sjampis-Paul

– Men hvorfor holder du på med dette, Paul? Du får vel en jevn strøm av royalties fra a-ha og trenger egentlig ikke å jobbe?

– Han er en person som ikke kan ta seg fri. Han må jobbe. Han er som en flaske champagne uten kork, sier Lauren, før Paul fortsetter:

– Jeg vet da søren jeg. Arbeidet med Savoy minner mer om hvordan det var i gamle dager i platebransjen; at du kunne spille inn plate og få den utgitt med en gang. Vi gjør veldig mye selv. Det er deilig at det ikke er så stort maskineri rundt seg, som det er med a-ha.