Kjøkkenmaskin
På laboratoriebenken ved institutt for kreftforskning og molekylærmedisin suser det i et sylinderformet apparat. Det minner mest om en kjøkkenmaskin i børstet stål.
Apparatet bearbeider DNA fra en blodprøve. Blodet kommer fra en person som kan ha arvet en alvorlig genfeil. På forhånd er arvestoffet, DNA’et trukket ut fra blodcellene, slik at det nå foreligger i ren form. Nå skal forskeren lete etter genet der hun tror feilen sitter.
Dette apparatet bearbeider DNA fra en blodprøve.
Ved for eksempel arvelig brystkreft, er det identifisert to gener; BRCA1 og BRCA2, som kan gi kreft dersom de har en mutasjon. DNA tilsettes en løsning som leter opp det aktuelle genet. Så kopieres det i flere millioner eksemplarer. Det er nødvendig for i det hele tatt å få øye på genet. Denne prosessen foregår i ”kjøkkenmaskinen” akkurat nå.
Kokebok
- For å forstå hvordan en genfeil kan gi arvelig sykdom, må jeg forklare litt om DNA og gener, sier doktorgradsstipendiat Trude Rakvåg ved institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU.
- Jeg pleier å bruke kokeboklignelsen: i alle cellene våre finnes arvestoffet, eller DNA. Hvis vi ser på DNA som en kokebok, så er genene oppskriftene i kokeboka, og DNA er bokstavene. Hver celle har rundt 30.000 gener eller oppskrifter, så denne kokeboka er enorm! Genene har oppskrifter på alt fra øyenfarge, til forbindelser som er avgjørende for å opprettholde livet.
DNA er som en kokebok - genene er oppskriftene og DNA er bokstavene, forteller Trude Rakvåg.
Fatal stavefeil
DNA har sitt eget alfabet. Det er satt sammen av fire bokstaver: C, T, G og A. Disse bokstavene står for de fire basiske forbindelsene adenin, tymin, cytosin, guanin, som utgjør byggesteinene i DNA-molekylet. Bokstavene leses av langs DNA-tråden, og rekkefølgen kan være avgjørende for om genene skal gjøre jobben sin riktig.
For å bruke kokeboklignelsen: en stavefeil i en oppskrift kan gjøre bakverket helt mislykket, mens andre stavefeil ikke har så mye å si for resultatet.
En genfeil vil altså si at en DNA-bokstav er byttet ut med en annen, og noen ganger merkes ikke disse defektene i det hele tatt. Men i andre tilfeller fører stavefeilen til gal informasjonen og kan dermed gi alvorlig sydom.
Løper løpsk
Hvordan kan en stavefeil i et eneste gen, som for eksempel BRCA1, forårsake arvelig brystkreft? De fleste celler i kroppen deler seg. Noen deler seg ofte, andre med lengre tidsintervaller. Men det er genene som regulerer celledelingen. De gir blant annet beskjed til cellen når den skal stoppe å dele seg. Feil i et brystkreftgen kan føre til at beskjeden blir ødelagt, slik at cellen ikke får noe stoppsignal. Dermed løper den løpsk, og blir til en stor celleklump, eller svulst.
Kjente og ukjente feil
På laboratoriebenken er DNA-prøven ferdig bearbeidet, og Trude Rakvåg kan begynne å lete etter feil på det genet hun har kopiert opp . Noen av defektene kjenner vi allerede. De kjente stavefeilene sitter på samme sted langs DNA-tråden hver gang, så Trude vet akkurat hvor hun skal lete. Men mange av genfeilene som kan gi arvelig kreft er fremdeles ukjente, - da blir det like omfattende som å lese korrektur på et leksikon. Dette er en av de store ufordringene genforskerne arbeider med: å identifisere stadig flere av de DNA-feilene som skaper sykdom.
Sikker test?
Hvor sikker er da en gentest? Genetisk veileder Nina Strømsvik ved Haukeland Universitetssykehus forklarer det slik: noen familier er høyst sansynlig rammet av arvelig kreft, uten at vi finner genfeilen. Da kan ikke gentesten gi noen sikre svar. Men dersom vi klarer å finne en av de genfeilene vi vet henger sammen med arvelig kreft, er det denne defekten vi skal lete etter hos de andre familiemedlemmene som tester seg. De som ikke har en slik feil kan med 100% sikkerhet frikjennes.
En mor eller far med en påvist mutasjon har 50% risiko for å overføre den til sine barn. I de tilfellene der begge foreldre har en slik genfeil, må barna testes både for fars og mors mutasjon før de kan få et sikkert svar.
Forhøyet risiko
Hvilken risiko løper en kvinne som har fått påvist en mutasjon som kan gi kreft? Hun har en mye høyere risiko enn andre uten denne genfeilen, sier Strømsvik. Og hos mange vil kreften slå ut i ung alder. Men noen få vil leve livet gjenom uten å utvikle kreft i det hele tatt. Alle risikopersoner får tilbud om oppfølging og kontroll hos helsevesenet. Og hos dem med påvist genfeil vil kontrollen være ekstra nøye.
Norgesglasset NRK P1 03.02.04