F'EM One & Cast på Hausmania lørdag 22. mars 2003. Foto: Rune Johansen, NRK.
Forrige uke ble Equicez tildelt en trøkk i trynet da den nøye planlagte utgivelsesdatoen og konserten 14. mars måtte skrinlegges.
Mindre enn et døgn før showet ble plakatene sørgelig misvisende og fire lapper var kastet bort. Ikke all verden. Men for den slunkne kassen til plateselskapet Pass It og Equicez svei summen. Skikkelig. Fredag før den store dagen rulles røyk fra sneiper i askebegeret.
"Rokke norsk musikkhistorie"
Men ordet på gatene har brakt bud om en milepæl i norsk hip hop, de største Oslo-avisene har gitt sine seksere og flyers er delt ut på MTV-party.
Noen dager senere beærer Petre utgivelsen som "Ukas Album" med setninger "Equicez’ og Pass It er kommet for å rokke ved norsk musikkhistorie og NRK Petre. Heldigvis!".
Hausmania
Arenaen er Hausmania. Et stenkast unna Blå. Bygningskomplekset ved Akerselva kjemper for fortsatt eksistens. Underetasjen er et stort tomt betongskall med masse rot og dritt og det er noen timer til start. Lokalet rommer over et halvt tusen mennesker.
- Kommer folk? lurer Julian (24) som er tidligere rapper, nå plateselskapssjef og organisator med stort hjerte for familien sin, Pass It. Lokalet er stort og må fylles. Dessuten er det avsidesliggende. – Det blir stappfullt, er svaret. – Faen, hvorfor sier du det? Tror du det?
The Curse
Equicez består av Cast og F’Em One. De ble kjent med Julian for mange år siden. De siste to årene har de jobbet sammen. Sammen med produsentene latHans og Illeig, samt den nyankomne DJen Lille G er de kjernen av albumet. Lille G trikser med et gjenglemt skateboard. latHans og Illeig lufter sistnevntes valp.
Alle er nervøse. – Kommer folk? er spørsmålet og forbannelsen, "The Curse", blir forsiktig spøkt med.
Det har seg slik at alle releasekonsertene hittil har blir preget av det uforståelige. Om det er den lange veien til Bergen, klønete tv-folk i Oslo, Akerselva eller noe mer.
Kaldt, travelt og nydekorert
Hjørnet ved baren er prydet med ny veggmaling. En av tre nye malerier innendørs. I mørket utenfor er ti meter presenning sprayet med albumtittelen tidligere på dagen. Norges største graffitti-sjappe og blad har laget egenreklame ved inngangen. Det er skrevet en myriade av påfunn og tenkeord. På trappetrinn, stoler, oljefat, gulv og tak og stort sett overalt hvor øyet legger seg.
Kjelleren er svinekald. Ingen varme og åpen garasjedør i hjørnet. Gufset siger innover. Mye gjenstår, og Pass It er timesvis på etterskudd. Soundchecken blir foretatt uten at Julian kan være tilstede. Lyden er ræva og det er noen tekniske problemer. Men i et tomt betong-lokale kan bare lyden bli bedre om fylt med mennesker.
Legendarisk
Det må lånes mer utstyr fra nærheten. Betong-gulvet sopes for gammel isolering og vinduene dekkes med flere presenninger.
- Jeg gleder meg til jeg blir Star. Så slipper jeg dette, spøker Cast klagende. Øynene lyser. Han er spent. Bommer røyk. – Oslo er verre, synes han.
Loslitte sofavrak blir plassert utover. Et telys per bord. Baksiden av gamle plakater blir retningsskilt fra sentrum og østover. – Hvor mye kids kommer? Faen, hvordan skal vi dele av? undrer Julian.
Beslutningen blir tatt til beste for kids og voksne. Og mens media flest uteblir fra hele kvelden kommer NRKs Migrapolis med kamera. De følger Equicez i en reportasje. Kameramannen retter på den fjerde lysriggen. – Move it! Den henger fra en jernvinkel og blir flyttet bakpå scenen foran platespillerne. Fra samme jernvinkel henger ei renneløkke. Chilensk og norsk flagg draperer fronten av DJ-bordet. Lokalet er egenartet. Idealistisk og opprørsk. Med preg av kjærlig arbeid.
- Legendarisk, fastslår F’EM.
Soundcheck: Cast rapper, F'EM holder flagget som nektet å brenne under konserten. Foto: Rune Johansen, NRK.
De første gjestene kommer en halvtime før åpning. Fremdeles er folk ute og merker løypa med lys og plakater. Folk kommer strømmer til i gatene mens drosjen går hjem til Julian. Spenningen stiger og gleden øker i takt med folkestrømmen begge veier fra finpussen.
Fullt
- Om noen bråker, spørsmålet henger litt før Julian fortsetter: da klikker jeg. I dag skal det være chill og feiring, jubler F’EM. Phillip (15) er yngstemann og stillest. Senere den kvelden skal han ta verset sitt fra plata.
Det er en drøy time etter åpning og innslippet bremses. F’EM får telefon av sin far. – Han slipper ikke inn. Det er fullt.
Gjennom bakveien kommer kveldens stjerner. Lokalet er stappfullt og stemningen er høy. Det er fremdeles en god time til konserten skal brake løs. Oppvarmingsjobben er gitt til Ark Manifest. Reggae DJene med vokalist og diverse gjester driver opp publikum. Enkelt. Partyfaktoren er høy.
Showtime
Tilropene blir sterkere nærmere midnatt. Equicez runger fra publikum mot scenen. Det koker i kjelleren. Introen med den amerikanske nasjonalsangen ikledt bombedrønn, Bush og Hitler starter.
Cast avslutter sin a capella intro med "UFF JA.".
Trøkket er på topp. Strømmen går. - Det kunne vært min aller beste tid ever, sier F’EM etterpå. Skuffelsen er stor.
Noen minutters vantro i den mørklagte kjelleren avløses av en hvit tåke. – Tåregass! Ingen tror på verken brann eller politiaksjon, men ubehaget skaper trengsel. Et utblåst brannapparat ligger igjen. Når konserten kommer i gang igjen er det luftigere med tredjeparten av publikum dratt.
Gjenværende får en god dose musikk. Gutta tar hevn på kveldens uhell. Men er også merket av det.
Flere BILDER: Equicez på 2xHBILDER: Equicez med venneavslutning på 2xHBILDER: Equicez på Øya 02