Symfonisk maleri
”Det vert stilt um sumarkvelden – fuglesongen tagnar etter kvart. Den svarte tjønna i skogen ligg der so still, so still… So vert det uro i den blanke vassflata – det skummar då ein kvit hest dukkar opp or vatnet. Det er nøkken som har skapt seg um. Han gjeng på land og beitar i sumarnatta.”
Slik beskriver Geirr Tveitt sitt symfoniske maleri. Han fikk en bestilling av NRK til et orkesterverk, og Øyvin Fjelstad uroppførte dette i 1960 med Oslo-filharmonien.
Kittelsen
Stavangermusikere sett av Dag Thorenfeldt
I programheftet sto ikke bare komponistens beskrivelse, men også Theodor Kittelsens bilde av den hvite hesten i slutten av historien, når den hvite hesten har fanget sitt bytte.
Slik fortsetter Tveitt. ”Så kjem ein gut trallande. Han hevt visst vore ”på tusko” – jentebesøk – og då han ser den fagre kvite hesten, fær han hug til å taka ham med heim.”
Villskap
”Hesten er spak – let seg viljug taka. Guten rid – etter kvart går luntinga yver i trav – det vert villare – og så kan guten ikkje kasta seg av. I frådande villskap fer hesten gjennom skogen – eit ekse so fælt at guten vert i frå seg av redsla. Og so hiver nøkken seg ut i vatnet – so spruten stend yver det heile.”
Og det er dette vi ser i Kittelsens bilde, der den hvite hesten stuper ned i det mørke vannet, men resten av nøkkefamilien jubler fra sidelinjen. Det er et stykke norsk folkekunst, både historien og Kittelsens bilde fra slutten av 1800-årene.
Tradisjon
Geirr Tveitt (foto: privat)
Er så Tveitts musikk på høyde med denne sterke tradisjonen? Spør du meg, så er ikke frodigheten like stor som i hans mer fargesprakende utgaver av folketonene fra Hardanger, haringtonane. Det er kanskje derfor ”Nykken” sjelden står på programmene.
Man kjenner komponistens håndlag med tydelige motiver som gjennomføres i mange slags rytmer og klanger, av og til i det uendelige, men denne bearbeidingen gir i hvert fall dekning for ordet symfonisk.
Artistisk
En slik musikalsk skildring av en begivenhet og en handling er vi mer vant til fra eldre musikk, fra romantikkens 1800-tall og de symfonisk diktene av Berlioz, Liszt, Smetana og Tsjaikovskij og fram til Richard Strauss.
Men denne forsinkete nasjonalromantikken griper i dag også. Det er sterke uttrykk, og Tveitts bruk av orkestret er aldri likegyldig, men artistisk.
Dirigenten Susanna Mälkki
Mørke krefter
Denne eventyrmusikken blir et stykke norsk kulturarv, tidløs som selve historien om tilværelsens mørke krefter, som kan ta noen og hver i sitt favntak.
Slik slutter det: ”Litt etter kvart stillnar byljone i tjønna – det vert heilt stillt og spegelblankt att. Yver den svarte vassflata ljosnar det i aust – fuglane tek atter til å syngja. Tjønna ligg der med sin løyndom” .
Torsdag 11. november NRK P2
kl.15.03 Midt i musikken
kl.19.25 På konsert i Stavanger konserthus
Stavanger Symfoniorkester, dirigent: Susanna Mälkki. Nykken, symfonisk maleri, av Geirr Tveitt.