Hopp til innhold

Gaudís Sagrada Familia

Den er et under av en kirke og Barcelonas største attraksjon. Antoni Gaudís Sagrada Familia er også kronen på verket for en arkitekt som hadde naturen som sin store inspirasjon.

Det organiske taket i Sagrada Familia.

En 'skog' av søyler med grener som holder taket!

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Ikke mindre enn syv av arkitekten Antoni Gaudís verk står på Unescos verdensarvliste: La Pedrera (Casa Milá), Park Güell, Casa Batlló, krypten i Colonia Güell, Casa Vicens, Palau Güell - og det mest spektakulære av dem alle, Sagrada Familia (Den hellige familie).

Utgangspunktet

Da Antoni Gaudí i 1885 signerte sin plantegning for "forsoningstemplet" som skulle bygges i bydelen Eixample, hadde flere arkitekter allerede vært inne i bildet. En krypt i nygotisk stil står fremdeles igjen som spor etter det. Men kirken som reiste seg over - og som fremdeles er under bygging - er Gaudís verk. Og det er annerledes enn alt verden har sett før.

Gaudis Sagrada Familia dominerer Barcelonas "skyline".

Gaudis Sagrada Familia dominerer Barcelonas 'skyline'.

Foto: Albert Gea / Scanpix/Reuters

Fødsel, liv, lidelse og død

Byggingen startet i 1892 med "Fødselsfasaden" eller "Livsportalen". Det første av de fire tårnet her ble ferdig et år før Gaudí døde i 1926. Da hadde han flyttet inn i en krok i bygget der han bodde de siste 14 årene av sitt liv for å følge arbeidet. Og hans modeller og instrukser ble ledende for det videre arbeidet. Også den mye omdiskuterte "Lidelsesportalen" mot sør følger det formspråk Gaudí hadde antydet. Figurene til Josep Maria Subirachs er blitt svært kritisert for å være rå og kantete. Men antagelig ville Gaudí at denne portalen skulle skille seg fra nordportalens livlige, yrende, "blomstrende" karakter!

Gaudís hovedportal i Sagrada Familia.

Gaudís 'Fødselsportal' i Sagrada Familia.

Foto: Nina Skurtveit / NRK
Den angrende Peter. Lidelsesportalen Sagrada Familia.

Den angrende Peter. Lidelsesportalen Sagrada Familia.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Naturens arkitektur

Fra hovedskipet Sagrada Familia.
Foto: Nina Skurtveit / NRK

Det første besøket inn i hovedskipet er overveldende. Med solen som stråler gjennom de fargede blyglassvinduene på søylene - også i ulike farger og materialer. Søylene er som en skog av trær som forgrener seg øverst som armer som griper etter taket. Med sine 120 x 80 meter er grunnflaten nesten på størrelse med en fotballbane. De skal også være sterke nok til å bære det høyeste tårnet på 170 meter som skal være på plass når kirken står ferdig i 2026. Det er dobbeltsjekket med eksperter fra Australia og New Zealand. De høyeste tårnene idag er bare vel 120 meter! Utfordringen er jo at tårn og vegger skal reises uten bruk av utvendinge strebebuer.

Gaudís inspirasjoner

For å forstå arkitekten Gaudís tankegang og fullt ut å se hans forbilder, er det lurt å besøke Colonia Güell 23 km utenfor Barcelona. Her står krypten til en kirke Gaudí tegnet for sin rike oppdragsgiver Eusebi Güell. Søylene er som knokler og taket som skjelettet til en pytonslange. Tar du turen til utstillingene på loftet i Casa Milá (La Pedrera), finner du montre med Gaudís inspirasjoner fra naturen: honningkuber, dyreskjeletter, sneglehus, konkylier osv. Former han overførte til sine bygg. Ofte sa han selv at det som hadde inspirert ham mest, var utsikten til treet utenfor arbeidsrommet i huset hans i Parc Güell! I tillegg hadde han også nøye metoder for å utforske tyngdekraft og bæreevne ved planlegging av tårn og søyler. Se billedgalleri øverst!

Gunnar Danbolt forklarer om Gaudís inspirasjonskilder.

Gunnar Danbolt forteller om Gaudís inspirasjonskilder i Casa Milá.

Foto: Nina Skurtveit / NRK
Kjedebuer i taket på krypten i Colonia Güell

Kjedebuer i taket på krypten i Colonia Güell.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober