Hopp til innhold

Denne kunsten er for drøy for Frp-politiker

En Frp-stortingsrepresentant syns det er hårreisende at det offentlige støtter kunstnere som bruker kjønnsorganer, kroppsvæsker eller avføring i kunsten. Kunstner slår tilbake: – Det handler ikke om penisen min.

Bilde fra forestillingen Gloryhole

GLORYHOLE: Tittelen og uttrykket i Ulf Nilsengs forestilling får Frp-politiker til å steile. Men Nilseng er klar på at forestillingen ikke handler om penis, men om kjærlighet, nærhet og kropp.

Foto: privat

Stortingsrepresentant Silje Hjemdal (Frp) har sett seg lei av at kunstnere som bruker kjønnsorganer, avføring eller kroppsvæsker i kunsten får offentlig støtte.

Hun sier til NRK at to gode eksempler er at kunstner Vegard Vinge får millioner av kroner årlig for en teateroppsetning der han spruter maling ut av anus, og at Ulf Nilseng har mottatt 3,3 millioner for å putte penis gjennom «glory-hole».

– Det må være lov som politiker å rett og slett stille spørsmål om dette er forsvarlig bruk av skattebetaleres penger, sier hun til NRK.

Og hun sier hun har full forståelse hvis «folk flest» blir opprørt.

– Det er ikke kunsten i seg selv som provoserer mest. Jeg tror det er nettopp det at skattebetalerne finansierer dette.

Det var kulturplot.no som skrev om denne saken først, hvor Abid Raja svarer på kritikken.

Se utdrag fra forestillingen her:

Kunstneren slår tilbake: – Forferdelig

Kunstner Ulf Nilseng steiler av Frp-politiker Hjemdals utspill.

– Jeg syns det er helt forferdelig. Stykket «Gloryhole» handler ikke om penisen min, det handler om kjærlighet, nærhet og kropp.

Ulf Nilseng
Foto: Margret Helland / NRK

Han påpeker at han fikk 1,2 millioner kroner i støtte for forestillingen «Gloryhole», og at de drøyt tre millionene Hjemdal snakker om gjelder for en hel trilogi. Nilseng mener kunst handler om ytringsfrihet, og oppfordrer politikere til ikke å dømme kunst de ikke har sett.

– De bør komme og se disse forestillingene de mener så mye om. Da tror jeg det kan hende at denne Frp-dama faktisk ville likt en forestilling som «Gloryhole», sier Nilseng.

– Lukket ute av en kulturelite

Hjemdal har utfordret kulturminister Abid Raja i saken. Hun sier at hun gjør det med bakgrunn i at hun har fått mange henvendelser fra «folk på gata».

Hun hevder også at det går utover andre kunstnere som ikke får støtte, selv om de driver med såkalt bredere kunst.

– Dette berører andre kunstnere, som føler seg lukket ute av en kulturelite, sier Hjemdal.

Abid Q. Raja

KUNSTFORSVARER: Kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja mener kunsten må være fri, og at det ikke er opp til politikere å bestemme hvem som skal få offentlig støtte.

Foto: Terje Bendiksby / Terje Bendiksby

Kulturministeren: – Kunsten skal være fri

Kulturminister Abid Raja mener at det blir helt feil at politikere skal gå inn og bestemme hvem som skal få støtte fra institusjoner som Kulturrådet.

– Hele poenget er at kunsten skal være fri. Det er ikke vi som skal hverken dømme eller bedømme kunst. Vi skal gi midler, så er det kunstfaglige råd som ligger til grunn for hvem som skal få støtte eller ikke, sier Raja til NRK.

Han mener som kunstner Nilseng at det dreier seg om ytringsfrihet.

– Kunstens formål er å engasjere oss, berøre oss, provosere oss. Hvis vi går inn og dømmer kunsten så vil vi begrense ytringsfriheten, sier han til NRK.

Foreslår folkejury i stedet for Kulturrådet

Silje Hjemdal

PROVOSERT: Frp-politiker Silje Hjemdal mener hun må få stille spørsmålet om veldig drøy kunst bør få offentlig støtte. Hun hevder hun har skattebetalere i ryggen.

Foto: Ida Yasin ANdersen / NRK

Silje Hjemdal kjøper ikke Rajas resonnement.

– Kunsten skal få være fri som den bare vil, men det er noe med hva man skal bruke skattebetalernes penger på.

Hun mener saken viser at dagens måte å fordele kunststøtte på har klare svakheter.

– Jeg tenker at man nå bør ta en diskusjon om vi skal ha den ordningen vi har, med Kulturrådet og Kulturfondet. Kanskje en folkejury ville hatt større legitimitet blant folk flest.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober