"Helt Nils og Øyvind"
Dizzie Showteater, Oslo
Med Nild Vogt, Øyvind Blunck, Karianne Kjærnes, Jorunn Hauge og Marianne Solberg Follestad.
Regi Erik Ulfsby
Musikalsk leder Atle Halstensen
-To glade gjøglere har satt hverandre i stevne: humorens "wild bunch", slår premiereløve Rune Alstedt fast innledningsvis. -De opptrådte sammen første gang i russerevyen "Livet er en camp, Hjørdis" i 1968 og deretter i gag-programserien "Kort sagt" i 1972. Siden det har de jobbet hver for seg. Så det var med spenning vi så dem i samspill igjen. Og gutta kler hverandre fremdeles!
Overraskelse
-Forestillingen heter "Nils og Øyvind", og det er faktisk Nils Vogt som overrasker mest, mener premiereløve Andreas Diesen: -Ikke for meg som har fulgt ham alle disse årene, men dem som de siste tolv årene stort sett har sett ham som den frenetiske "Karl", -først i "Mot i brøstet" og så i "Karl & co".
Diesen & Alstedt
-Denne kvelden viser at han har mange flere strenger å spille på enn det "sit com"-formen har gitt ham lov til, sier Diesen.
-Ja, han briljerer og morer i nummer etter nummer så det er en fryd, fortsetter Alstedt. -Men selvfølgelig er Øyvind Blunck også et oppkomme av musikalitet og ansiktskontroll som vanlig.
Samehumor
-Og i samspill har herrene det skikkelig moro, - som i nummeret "Same shit, new wrapping". Nå skulle man tro at nok et samenummer i norsk revy kunne være dråpen som fikk begeret til å flyte over, -med alle sine velkjente sameordspill. Men heldigvis gjorde en musikalsk ide at det ikke ble slik, slår Diesen fast.
-Jeg er spesielt betatt av Nils Vogts hyllest til Jan Erik Vold, sier Alstedt. -Fin tekst og elegant framført. Og så Øyvind Bluncks elleville 90 år gamle Edna Ravn, da, med røtter i Milorg. En kraftprestasjon av galskap og musikalitet,- begge numrene skrevet av Morten Lorentzen.
Plattheter
-Nils Vogt hadde også et nummer bestående kun av "F...-ord", matematisk velskrevet av Vogt selv og Rune Dahl Bjørnsen, fortsetter Diesen. -Mens et annet nummer av Dahl Bjørnsen nok mer apellerte til dem som liker å "tenke koffert", men mye heller vil ha ordene sagt rett ut. Men Vogt gjør nummeret med sjarm selv der grovhetene bli platte.
-|"Eventyrstund" gjør Øyvind Blunck en ubetalelig eventyrforteller, - en kloning av Bjarne Bøe og Jens Bolling. Grimasjefantomet glitrer slik at vi nesten glemmer hvor nær humor-rasisme nummeret er, sier Alstedt.
-Gutta gjør en lydmessig god parodi på de "rustne herrer" Ole Paus og Jonas Fjeld. Men her mistet i det minste vi, der vi satt, store deler av teksten. Lydbildet ble for ståkete, sier Diesen.
Strykepennen
Premiereløve Alstedt føler behov for å skryte av musikken: -Atle Halstensen og hans orkester må berømmes for innpakningen av det musikalske i forestillingen. Her var det mange lekre "tonganger". Instruktøren kunne derimot ha vært strengere med regien. Og med strykepennen, - både her og der...
-"Den alergiske cellisten" med Nils Vogt og de tre musikalske gratier kunne vært et pangnummer med sin festlige ide, fortsetter premiereløve Diesen. -Men det ble for store grimaser. Litt mer små nyanser hadde hjulpet. Slik det nå var, husker jeg så alt for godt en strålende alergisk sanger som Danny Kaye gjorde for mange år siden.
Syngedamene
-Jeg nevnte de tre syngedamer og dansedamer gutta har med i showet. De sang både flott og i nydelige harmoniseringer av Hallstensen, sier Diesen.
-Og så til slutt: Øyvind Blunck i en kraftprestasjon -"Operafantomet". Han synger bedre enn de fleste. Derfor var det litt trist at man valgte å la nummeret i lange strekk bli en lang tirade av blødmer, fortsetter Alstedt: -Personlig hadde jeg fått større uttelling med mer sang. Men når Blunck synger på slutten av nummeret, kiler det i nakken av velvære. For en herlig stemme Blunck'ern har!
Nitimeblinken
Klart for å konkludere og plassere pilene i Nitimeblinken. Først premiereløve Andreas Diesen:
-Selv med noen tekstlige "sleivskjær" er det en fryd å se gutta sammen på scenen. Så de som bare vil mores og ikke skriker etter satire og "budskap", vil kunne få seg en gapskratt-aften. Tekstgrumset og en litt u-streng regissør må ta skylden for at det blir en vevillig sju-åtter. For guttas prestasjon ville stått til en nier!
-Som alltid er jeg litt mindre entusiastik, men jeg gir også en god sjuer, avslutter premiereløve Rune Alstedt.
*
For nettet av Øystein Saxvik
