NRK Meny
Normal

Gammel gris på ville veier?

Det har vært en vanlig syn i Østen i flere tiår. Nå har fenomenet dukket opp på åpen gate i Norge. Folkesnakket går.

Gamle griser på jakt etter kjøtt
Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

Gamle hvite menn går rundt med labben rundt ungpiker fra Asia og brisker seg. Ja, yngre og ganske stygge hvite menn også. Folkesnakket går, og man tenker sitt.

Politisk korrekt

Det er politisk korrekt å forakte den fæle grisen. Han utnytter nøden i Den tredje verden. Han kjøper seg ungpikekjøtt. Han er verre enn porno. En vandrende provokasjon. Han skulle vært dyppet i tjære og rullet i fjær.

Folkesnakket kan være riktig stygt. Men det er ikke så effektivt som panel-diskusjonene i TV og ekspertintervjuene i avisene. Der møter man nemlig fornuftige mennesker med faglig tyngde og ordet i sin makt. De presenterer velbalanserte argumenter fri for synlige sjofelheter. De vil alles beste.

Norsk pass
Foto: Bjørge, Stein J. / Aftenposten

Gotisk gufs

De er universitets- eller høyskoleutdannet, de sitter sentralt i samfunnslivet, de er betalt for å vite. Og de vet. At pikene er i en så ulykkelig situasjon at deres eneste vei ut av nøden går gjennom lommeboken og pungen og vigselsattesten til en hvit mann. Pikene gjør hva som helst for et visum til Norge. Det kalles ikke kjærlighet. Det kalles nød og fortvilelse og helt-alene-i-et-fremmed-land.

I solidaritetens navn henter også synserne fram kvinneundertrykker-demonen. Det er en fæl skapning som bare vil være hjemme. Den gjør rent og lager mat og stryker skjorter og setter tøflene fram og vet ikke hva annet godt den kan gjøre for gamlefar. Hvilket gotisk gufs fra fortiden! Hutte-tu!

Men...

Argumentasjonen er uangripelig. Derfor føler man seg også som æresmedlem av Gestapo, eller Henry Rinnans ukjente bror, hvis man oppløfter et aldri så lite besinnelsens ”men...”.

Det er et men. Hvis aldersforskjellen er den utløsende faktor for slik voldsom harme, hvorfor rammer den ikke de helnorske og stort sett rike mennene som finner seg unge helnorske kjærester når de nærmer seg støvets år? Det skjer jo i ett kjør.

Woody Allen og 35 år yngre Soon-Yi Previn.
Foto: PATRICK BERNARD / AFP

Sladrebladene er fulle av oddepar. Ofte på kjærlighetsferie. Antagelig er ikke disse gamlingene oppsatt med dårlige tenner, leverflekker, dissemave, pupper og variabel kroppslukt. Og ungjentene, denne pryd for sunn og smilende norskhet, de bryr seg visstnok ikke om aksjeposter, formue, kjendisstatus og biler uten tak.

Offerstatus

Men kommer jentene fra skrøplige kår i det fjerne utland, da gjøres det nummer av deres tvilsomme, men for all del forståelige intensjoner. Tenk, de er ute etter penger, er de. Penger og trygghet. Og det av nød.

Ved å problematisere norske menns ekteskap med utenlandsk kvinner gjør man det stikk-motsatte av hva man sier at man ønsker: Man gir folkesnakket alibi. Våre nye landskvinner blir – enten de er eller ikke er – alle som én påført offerstatus. Det tas ikke høyde for at det faktisk finnes muligheter for at den kultur de tilhører kan ha tradisjoner og vurderingsevner som ikke står noe tilbake for våre, selv om de er annerledes.

Med hvilken rett degraderer vi hennes opplevelse av lykke til å være en blanding av noe lummert og noe som påkaller vår medlidenhet?

Ovenfra-og-ned

Hva om den 20 år gamle jenta fra Østen virkelig har funnet lykken i ekteskapet med den 62 år gamle nordmannen? Og hva om han har fått livskvaliteter tilbake som han trodde var borte for alltid? Burde man ikke ropt et rungende Hurra! Se! De fant kjærligheten!?

Det er mulig at de gjorde det, nemlig. Mer enn mulig. Da fremstår den såkalte debatt om dette som et vaskeekte eksempel på arrogante ovenfra-og-ned holdninger rørt ut i en ulekker saus av respektløshet, selvtilfredshet, kjønnsfascisme og regelrett rasisme. Og bak der igjen lurer misunnelsen.

Reaksjonære kvinner

Hvem er de som reagerer voldsomst på dette at menn drar avgårde til Østen (eller andre fjerne og nære verdenshjørner) for å finne seg en hustru?

Voksne kvinner. Helst fraskilte eller ugifte eller dem som sleper seg gjennom et ekteskap som har visnet rundt dem for lenge siden. De unner ikke menn som er i deres situasjon forløsende gleder. Feministene raser fordi dette er menn som ignorerer dem og er utenfor deres kontroll. Mange hustruer og kvinnelige samboere reagerer fordi de er redde; tenk om mannen deres oppdaget at han kunne bytte dem ut med en purung søtnos som ikke oppførte seg som om hun hadde mensen hver dag.

Mange menn reagerer også. Menn som tar larmende avstand fordi de innerst inne så inderlig gjerne skulle gjort det samme selv. Politikerne gjør det, fordi de føler at de må, særlig de på venstresiden. Men alle vet hva valgløfter er verdt.

Legalisert mobbing

I det hele tatt, de mest høyrøstede kritikerne er slike som ikke orker tanken på at andre mennesker koser seg. Aller minst liker de altså tanken på at eldre menn koser seg med unge jenter på 20. Det er perverst, det er unormalt, det skulle vært forbudt.

Slik forhåndsdømmer man mennesker man ikke kjenner. Synserne kaller disse kvinnene for ofre. Folkesnakket kaller dem horer. Det går omtrent ut på det samme. Det er legalisert mobbing.

Det virkelige problemet

All synsingen om postordre- og internett- og ferie-bruder skygger for det vi egentlig burde brydd oss om: Den organiserte kriminaliteten og trafficking. Der er det nok å bruke energi og ord og opprørthet på.

At en ensom bestefar finner lykken sammen med en ung jente, det er deres business og ingen andres.