Yngve Hågensen.
- Jeg var på min gamle industriarbeidsplass, Norske Skog Saugbrugs i Halden, for noen måneder siden, forteller tidligere LO-leder Yngve Hågensen.
- Da fant jeg ikke folk rundt papirmaskinene på gulvet lenger. De satt inne i disse bura sine med datautstyret sitt og fulgte alt som skjedde på maskinen, og kontrollerte alt derifra. Men ingen var over førti år! Det henger naturligvis sammen med datautviklingen, og er det noen som faller ut når det gjelder data, så er det nok de eldste.
Dårlig start for mange
De yngre i arbeidslivet i dag har vokst opp med pc - og reformer som gir mer og mer obligatorisk skolegang. I 1998 viste en undersøkelse at 700.000 arbeidstakere her i landet manglet grunnskole eller videregående skole. Antakelig er halvparten av disse over femti år.
Som styreleder i voksenopplæringsinstituttet VOX, har Yngve Hågensen vært med å starte en stor aksjon som kalles "Dilla – det er din tur til å ta i bruk ny teknologi".
- Det er et introduksjonsprogram som går på å motivere folk til å tørre å ta i bruk pc’en, forklarer Hågensen. Undersøkelsene der viser at i aldersgruppa tretti til seksti år, så er det trettifem prosent som ikke har vært i nærheten av en pc!
I en annen verden
Gammel pc for gamle mennesker, eller? Dette er en Apple Ile (Foto: Universitetsavisa)
Men når man kommer opp i åra, så går det jo så tregt oppi hue, det har vi jo alltid hørt! Og ser ikke det når de eldre skal lære data?
- Ofte blir man satt på kurs hvor foreleseren er yngre og snakker "et annen språk" og bruker ukjent teknologi. De er nærmest i en annen verden og klarer ikke å koble seg inn på de forutsetningene som de eldre har.
Det er forskeren som taler. Han heter Per Erik Solem og jobber på NOVA, norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Har han noen oppskrift på hvordan man legger til rette for at de eldre skal lære mest mulig effektivt?
Eureka!
Lomme-pc for unge mennesker, eller?
- På arbeidsplassen så ser det ut til at eldre har mer nytte av å kunne spørre om råd når man har et problem, i stedet for å få masse teoretisk læring på et kurs utafor jobben. Altså at man lærer litt av gangen etter behov.
Jeg må innrømme at dette er absolutt det mest effektive for meg også. Og jeg er ikke en gang førti! Altså – å lære akkurat det jeg trenger – når jeg trenger det. Og bruke det med en gang, for da husker jeg det bedre også. Men jo eldre vi blir, jo mer avhengig er vi av akkurat denne metoden for å lære effektivt.
Solem forteller også at forskningen viser at man ikke mister evnen til å lære med alderen. Men man blir mer avhengig av å være skikkelig motivert, og litt mer sårbar for svekkede sanser.
Slapp i hodet?
Og så er det det med trening, da. Hjernen blir som en slapp muskel hvis vi ikke bruker den. Uansett alder.
- Evnen til å omstille seg og evnen til å lære vil være avhengig av hvordan du har forholdt deg til de erfaringene du har fått. Har du hatt en ensformig og lite utfordrende jobb, eller du har skjermet deg mot forandringer, så vil læringsevnen ha blitt svekket over tid, forteller Solem.
Læringsmiljø
Hvor var'e det butta, hvor er'e blitt av alle gutta? Yngve Hågensen lurer på hvor gutta på gulvet er blitt av?
Denne kunnskapen om resirkulering av gamle hoder kan naturligvis brukes videre:
Den bedriftsleder som vil at de ansatte skal holde seg orientert, utvikle seg og lære i jobben, oppnår dette best ved å legge til rette for sosialt samspill. Gi de ansatte anledning til å snakke sammen ved behov. Sørg for at de blir trygge på hverandre.
- I en undersøkelse så vi eksempler på at de eldres læringsmuligheter ble svekket etter en omorganisering, legger Solem til.
Et lite varsku til alle som lett tyr til omorganiseringer for å vise handlekraft.
Mangler ikke lyst
I den grad eldre mangler kompetanse eller sakker akterut, så er det fordi vi – eller de – tillater det, og ikke fordi de ikke kan bedre. Og det er mange som vil.
- Min mormor sørger for at de eldre i Haugesund kan gå og ta fag på universitetet, og foredrag og sånne ting, forteller en begeistret tjueåring.
- Det synes jeg er så fantastisk, for da er det så mange som får noe ut av at de fremdeles kan lære når de er så gamle!
Gull i gruven
Mangel på læringsevne er altså ikke noe som automatisk inntrer med alderen, og som i seg selv trekker nytteverdien av eldre ned. Her er det snarere en potensiell ressurs. Og det er dels opp til den enkelte, og dels opp tilsamfunnet å benytte seg av den. Vi vet at gullet er i gruven, men tar vi det ut?
Yngve Hågensen oppsummerer:
- Skal vi gjøre noe med arbeidslivet og få de eldste til å gå inn i alle mulige jobber, så må de tore å ta i bruk den nye tekologien. Og vi må gi dem muligheten til det. Da vil det ikke være noen arbeidsoppgaver som er fremmed for noen!