Hopp til innhold

Skjønner ikke hvorfor bibliotekenes e-bok-prosjekt avsluttes

Alle ønsket å forlenge prøveordningen med utlån av e-bøker i bibliotekene. Likevel ble den avsluttet. Forfatterforeningen skjønner ikke hvorfor pionerprosjektet ble lagt ned.

iPad med ebok

Forleggerforeningen stilte to betingelser for at prøveprosjektet med e-bøker i bibliotekene skulle videreføres i 2013. Det endte med at ordningen ble avsluttet.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Like før jul ble det klart at prøveprosjektet (se faktaboks) med utlån av e-bøker i bibliotekene ikke blir forlenget.

– Det er synd prosjektet ikke blir forlenget. Det er synd for bibliotekene, men også for forfattere og forlag. Vi hadde trodd at vi endelig kunne komme i gang med utlån av e-bøker. Nå er det tilbake på stedet hvil, sa nestleder Anette Kure i Norsk bibliotekforening i desember.

I 2012 ble bøker som omfattes av innkjøpsordningen for skjønnlitteratur voksne kjøpt inn parallelt som e-bøker og papirbøker. Det betyr at 160 titler i 2012 ble gjort tilgjengelig som e-bøker.

Forsøket ble avsluttet nesten før det var kommet i gang. Det er i dag bare et fåtall av de sju bibliotekene eller biblioteksammenslutningene som er med i ordningen som har kommet i gang med utlån.

Overrasket

Sigmund Løvåsen

– Vi hadde noen bekymringer som vi meldte til Kulturrådet, men dette var stort sett punkter vi anså som problematiske i en framtidig permanent ordning. Det var aldri ment at de skulle stå i veien for at prøveordningen ble videreført, sier Sigmund Løvåsen i Den norske forfatterforeningen.

Foto: Svein Erik Dahl

Kulturrådet ønsket å fortsette ordningen, det samme gjorde Bibliotekforeningen.

Nå sier Forfatterforeningen at de også ønsket å forlenge prøveprosjektet.

– Vi er overrasket over at det ikke ble noen forlengelse uten forsøk på videre kontakt mellom partene for å finne løsning. Vi hadde forventet det, og håpet på at prosjektet skulle videreføres. Det hadde vært en viktig erfaring, ikke bare når det gjelder utlån av bøker i innkjøpsordninger, men også utlån av e-bøker, sier Sigmund Løvåsen, lederen i Den norske Forfatterforening.

Forleggerforeningens krav

Avtalen sto mellom Kulturrådet, Forfatterforeningen og Forleggerforeningen. Både Kulturrådet og Forfatterforeningen ville fortsette.

Forleggerforeningen stilte to betingelser for at ordningen skulle videreføres.

Det ene var databaseløsningen, det andre var at de ikke ønsket «fjernlån av ebøker, derfor må prøveprosjektets lisenser bare dedikeres til enkeltbibliotek», som de skrev i et brev til Kulturrådet.

Kristenn Einarsson

– Det er klokere å videreføre prosjektet slik det opprinnelig var tenkt, som en direkte overføring av papirverdenens økonomimodeller, sier Kristenn Einarsson til NRK.no.

Foto: Lise Åserud / Scanpix

– Etter vårt skjønn er det ikke noe problem å endre disse to punktene. Vi står fast ved det, sier Kristenn Einarsson, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

Arne Vestbø, konstituert seksjonssjef i Kulturrådet, legger ikke skjul på at det er Forleggerforeningen som har satt foten ned.

– Det er nok riktig at det er Forleggerforeningen som er grunnen til at prøveordningen ikke fortsetter i 2013, sier Vestbø, og forklarer videre:

– Pengene som er satt av til innkjøpsordningen, går primært til norske forlag. Innkjøpsordningen er på mange måter basert på en slags kjøpekontrakt, og derfor må vi forholde oss til at forlagene er interesserte i å ta i mot pengene. Forlagene er nøkkelen her, men det er tross alt de som gir ut bøkene.

Les også: Forlag sier nei til å levere e-bøker til bibliotekene


Frykter fjernlån

Forleggerforeningen og Forfatterforeningen var også bekymret for en ordning med fjernlån av e-bøker, altså at bibliotekene kan låne e-bøker seg imellom.

I dag er det fjernlån på papirbøker ved bibliotekene. Det betyr at man kan be om å få en bok tilsendt fra Grünerløkka filial til Stovner filial, dersom etterspørselen er større ved Grünerløkka enn på Stovner.

– Vi frykter at fjernlån av e-bøker i større grad vil konkurrere med det kommersielle e-bokmarkedet enn det fjernlån av papirbøker påvirker bokmarkedet i dag. Vi ønsker også at Nasjonalbibliotekets to lisenser heller skal gå til biblioteker rundt om i landet, sier Sigmund Løvåsen, lederen i Den norske Forfatterforening.

E-bok

Flere mener e-bokprosjektet blir avsluttet altfor tidlig, og at erfaringsgrunnlaget er for tynt.

Foto: Colourbox

E-bøker blir for tilgjengelige

Forfatterforeningen er redde for at e-bøkene skal bli for tilgjengelige, siden det er enklere å låne en e-bok enn å låne en papirbok.

– Skal du ha en papirbok går du i biblioteket. Hvis den er utlånt, setter du deg kanskje på venteliste og bestiller fjernlån. Så må du tilbake til biblioteket for å hente boken, sier Løvåsen.

– Mens med e-bokutlån vil det gå umiddelbart, du kan låne direkte fra andre biblioteker, og se hva de har tilgjengelig over nett. Det vil gå ut over antall bøker som trengs i bibliotekene, som vil påvirke forfatternes økonomi og mulighet for å skape ny litteratur, og det vil også kunne svekke det lokale bibliotekets stilling, sier Sigmund Løvåsen, lederen i Den norske Forfatterforening.

Vil det ikke være verre om lesere tyr til engelske e-bøker eller ulovlig nedlastede norske bøker, i mangel på et godt tilbud hos norske bibliotek?

– Det er noe vi vil finne ut av, derfor hadde det vært fint å få videreført prosjektet. Det hadde vært til det beste for alle parter om prøveordningen holdt fram.

Departementet ber partene om å bli enige

Etter at NRK.no skrev om saken før jul kom også Kulturdepartementet på banen. Også de ønsker at prøveordningen skal fortsette.

– Det er synd at ikke partene kan bli enige om å videreføre prøveavtalen om utlån av e-bøker. Prosjektet vil kunne gi oss viktig kunnskap, og det er evalueringen av et slikt prosjekt som vil gi grunnlaget for den videre veien når det gjelder utlån av e-bøker i folkebibliotekene. Jeg håper forleggerne, forfatterne og kulturrådet kan ta en ny drøfting for å prøve å finne en løsning, skrev statssekretær i Kulturdepartementet, Kjersti Stenseng til en e-post til NRK.

Departementet vil nå gjøre sitt for at prosjektet blir videreført.

– Vi har vært i dialog med partene og ønsker at prøveordningen videreføres, sier Kjersti Stenseng.

Kulturdepartementet synes prosjektet er viktig, siden samfunnsutviklingen tilsier at mer og mer litteratur og tekst konsumeres digitalt. Departementet ønsker at bibliotekene skal være like viktige formidlere av norsk litteratur i fremtiden.

– Da må de og tilby det brukerne etterspør, bøker både på papir og nett. Jeg tror det er viktig å komme opp med en god løsning slik at tilgangen etter hvert skal bli like god digitalt som på papir.

Biblioteksentralen har uavhengig av Kulturrådets forsøksordning jobbet med å tegne kontrakter med forlag for å bygge opp en størst mulig base av e-bøker. Igjen satte forlagene ned foten. Før helgen ble det klart at store forlag som Aschehoug og Cappelen Damm ikke vil inngå noen avtale.

Kjersti Stenseng

Kulturdepartementet ønsket at utlånsordningen av e-bøker på bibliotekene skulle fortsette. – vi har vært i dialog med partene, sier statssekretær Kjersti Stenseng.

Foto: KUD

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober