– Privat kinodrift vil gjøre kinotilbudet fattigere

I går ble det endelig klart at svenske SF Kino får bygge Norges største kinosenter ved Akershus festning i Oslo. Selskapet har store planer for sin videre satsing.

– Går alt etter planen kan vi nå målsettingen om å bli størst i Norge innen ett til to år, sier administrerende direktør i SF Kino Ivar Halstvedt til Bergens Tidende.

Den svenske filmkritikeren Malin Krutmeijer frykter nå at det privateide selskapets ekspansjon i Norge kan gjøre filmtilbudet fattigere.

– Hvis SF Kino har samme offensive og aggressive innstilling som SF Bio har hatt i Sverige, der de har kjøpt opp og konkurrert ut andre kinoer for å kunne dominere markedet, bør noe gjøres før det går for langt, sier hun.

SF Kino var i 2010 Norges nest største kinoaktør med en markedsandel på 15,4 prosent. Selskapet har kinoer i sju norske byer.

I Sverige har søsterselskapet SF Bio en andel på 69 prosent, etter en rekke oppkjøp de siste årene.

– Fattig og kjedelig

Krutmeijer mener at SF Bios dominans i Sverige har ødelagt for den smale filmens vilkår, fordi det private selskapet prioriterer innbringende filmer med kommersiell appell.

– Tyngdepunktet ligger på store og brede filmer fra Hollywood, for eksempel romantiske komedier og actionfilmer. De viser andre filmer også, men da bare i de tre største byene. Et så ensidig tilbud blir fattig og kjedelig, sier hun.

– Hvordan ville kinogjengere i Sverige merket det hvis det var flere aktører på markedet?

– Vi ville sett et annet kinotilbud. Jeg reiser rundt på mange internasjonale filmfestivaler, og det er massevis av gode filmer der som aldri kommer til Sverige. Der finnes en del gull man kan grabbe til seg, sier filmkritikeren.

Hun peker på østerrikske Michael Hanekes «Det hvite båndet» som eksempel på en film som ikke ble vist utenfor de største byene i Sverige.

– Den ble ikke vist i Helsingborg, en by med 130.000 innbyggere. Det burde finnes et marked for en slik film der, men det ble ikke prioritert av SF Bio, sier Krutmeijer.

Dekan frykter ensidighet

Til forskjell fra nabolandene våre er de fleste norske kinoene fortsatt i kommunalt eie. Men en fullprivatisering av kinotilbudet har flere ganger vært på politisk dagsorden i Oslo og Bergen.

Danske Thomas Stendrup er dekan ved Den norske filmskolen på Lillehammer. Han tror å selge ut kinodriften til private selskaper kan skade mangfoldet når det gjelder hvilke filmer som settes opp på kino.

– Vi ser i andre nordiske land at kinomarkedet har blitt monopolisert. Det går ut over diversiteten av filmer vi ser på danske og svenske kinoer, sier Stendrup.

– Mener du da det er grunn til å advare mot at SF Kino får bli større i Norge?

– Ja, det mener jeg. Jeg mener det er et dårlig tegn når flere kommuner nå varsler at de vil gi opp kinodrift. Det betyr at de private vil ta over og at Norge innen ganske få år også får et monopolisert system, sier filmskoledekanen.

Hør saken fra Kulturnytt:

SF avviser bekymringene

Stendrup og Krutmeijers innvendinger møter støtte hos Ove Solum, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

– Økt konkurranse på kinomarkedet fører ikke nødvendigvis til større bredde, snarere tvert imot. Dessuten har de kommunale kinoaktørene her i landet tatt et slags «public service»-ansvar. Det har gitt oss et bredt filmtilbud. I Sverige har SF kinomonopol i de fleste store byene, og de driver ikke kino på mindre steder, sier Solum til Bergens Tidende.

Ivar Halstvedt i SF Kino avviser imidlertid at selskapets vekst vil føre til en utarming og gi dominans av Hollywood-storfilmer på norske kinoer.

– Vi kommer til å satse på den type profilen som norske kinoer allerede har. Det eneste som vil begrense vår programprofil er antall saler vi disponerer de forskjellige stedene, sier han til NRK.

Det går nå 13 filmer ved SFs kino i Stavanger sammenliknet med 20 i kommunalt drevne Trondheim.

– SF Kino er ikke en råkommersiell aktør. Eierne tar ikke ut utbytte og i Norge driver vi veldig likt de kommunale kinoene, sier Halstvedt i et intervju med VG.

– Er det feil at det er et lavere antall filmer ved deres kinoer enn ved kommunale kinoer i byer på tilsvarende størrelse?

– Du må sammenligne med antall saler ved de forskjellige kinoene for at bildet skal bli riktig. Men spør heller filmdistributørene hva de synes. Om de er fornøyde med et kinomonopol eller mener vi er tjent med konkurranse, sier Halstvedt til VG.