Hopp til innhold

Frykter nok en utsettelse av årets store julefilm

«Kampen om Narvik» har premiere i romjulen, men nå vurderer de å flytte hele premieren på grunn av frykt for strenge smitteverntiltak. De har 14 dager på å bestemme seg.

Skuespiller Carl Martin Eggesbø i "Kampen om Narvik"

Carl Martin Eggesbø i «Kampen om Narvik» handler om de alliertes krig mot tyskerne under andre verdenskrig og skal etter planen lanseres første juledag i år.

Foto: Nordisk Film

«Kampen om Narvik» skulle opprinnelig lanseres første juledag i fjor. Men på grunn av nedstengelsen, bestemte de seg for å utsette alt med ett år.

Aage Aaberge under Kon Tiki-innspelinga

Aage Aaberge har allerede utsatt premieren av «Kampen om Narvik» en gang tidligere. Nå frykter han at han må gjøre det igjen.

Foto: Pressefoto

En stund så det lyst ut. Filmen som de har jobbet med siden 2017 og som har en prislapp på 77 millioner kroner, skulle endelig vises på norske kinoer landet rundt.

Men nå har korona gjort nok et comeback.

Derfor står Aage Aaberge, produsent bak filmen, overfor det samme dilemmaet igjen: skal filmen utsettes enda en gang?

– Jeg håper virkelig at vi kan vise filmen som planlagt. Det vil være utrolig tungt å måtte utsette det nok en gang, sier Aaberge.

Jakob Oftebro i Den største forbrytelsen.

Jakob Oftebro spiller Charles Braude i «Den største forbrytelsen».

Foto: Fantefilm

«Den største forbrytelsen» møtte på det samme dilemmaet i fjor da den skulle lanseres på norske kinoer.

De bestemte seg for å ikke utsette premieren, i motsetning til Aaberge.

Men ettersom mange kinoer var stengt landet rundt, spesielt i Oslo og områdene rundt, førte det til lavere kinotall enn ventet, forteller regissøren Eirik Svensson.

– De jeg kjenner i Oslo fikk ikke sett filmen på kino før lenge etter mange andre. Det er en film som jeg alltid har tenkt er fin å se i fellesskap, men det gikk man glipp av.

Eirik Svensson

Regissør Eirik Svensson arrangerte premierefest for stabben, et år etter premieren av filmen «Den største forbrytelsen».

Foto: Frode Fjerdingstad / NRK

Ønsker hjelp fra kulturministeren

– Problemet vårt er at vi tar en kolossal risiko. Vi har et stort lanseringsbudsjett som vi må begynne å bruke. Men vi har ikke et system som kan avlaste oss for den risikoen, sier Aaberge.

Det systemet han hinter til er stimuleringsordningen fra i fjor som nå er fjernet.

Derfor har Aaberge og Virke filmproduksjon nå sendt brev til kulturdepartementet der de ber om at KUD ser på en rekke tiltak.

Blant annet ønsker de at stimuleringsordningen skal bli gjeninnført.

– Akkurat nå sitter vi helt alene med det ansvaret, sier Aaberge.

Anette Trettebergstuen

Norges kultur- og likestillingsminister, Anette Trettebergstuen, ønsker å invitere bransjen til et møte for å diskutere situasjonen.

Foto: Ilja C. Hendel / Kulturdepartementet

I en e-post til NRK skriver kulturminister Trettebergstuen at hun følger situasjonen nøye og at hun vil ta initiativ til et møte med hele kulturbransjen for å diskutere veien framover.

Kompensasjonsordninga for kultursektoren er allerede videreført ut året, og kommuner har mulighet til å innføre koronasertifikat i stedet for smittevernrestriksjoner for å kunne gjennomføre blant annet kulturarrangementer som normalt. Vi skal fortsette å ivareta kultursektoren, og vi vil komme med ordninger ved behov.

Kulturbransjen har slitt med å få publikum tilbake til tross for gjenåpningen

Julekonserter og teateret har fortsatt mange usolgte billetter, noe som har ført til bekymring hos Trettebergstuen.

LES OGSÅ: Publikum svikter tidenes juletilbud fra kulturlivet

Men kinobransjen har kommet veldig godt ut av gjenåpningen, forteller kulturkommentator i Adresseavisen, Terje Eidsvåg.

Terje Eidsvåg i Adresseavisen

Terje Eidsvåg skjønner godt at filmbransjen frykter en ny nedstengelse.

Foto: Rune Petter Ness / Adresseavisen

– De er den delen av kulturlivet som har klart tilbakekomsten etter nedstengingen best.

Han forklarer at filmer som «Tre nøtter til Askepott», «James Bond» og «Verdens verste menneske» har hatt veldig gode kinotall.

– Hvis man ser på tallene fra de siste månedene, så er bransjen nesten tilbake til tiden før pandemien, sier Eidsvåg.

Men til tross for dette frykter Aaberge at de vil gå inn i nok en mørketid hvis myndighetene bestemmer seg for å innføre strenge restriksjoner, som en-meteren.

– Da er det klart at vi mister store deler av publikumsgrunnlaget vårt, sier Aaberge.

Lav smittefare på kinoer

Carl Martin Eggesbø under innspillingen av «Kampen om Narvik, Hitlers første nederlag» i Drammen

Det er fortsatt uvisst om «Kampen om Narvik» blir årets julefilm.

Foto: Azad Razaei / NRK

Men midt oppi all denne uroen finnes det et lystpunkt. Nemlig rapporter fra England og Tyskland, som tyder på at det oppstår veldig lite smitte på kinoer.

– Folk holder som regel kjeft når de er på kinoer. Det er sannsynligvis en av de kulturarrangementene der smittefaren er relativ liten, forklarer Eidsvåg.

– Men forstår du uroen til Aaberge?

– Ja. Hvis det blir nasjonale tiltak er det veldig mye som står på spill for en så dyr, norsk produksjon.

Hvis det ikke blir restriksjoner så har nordmenn en god kinojul i vente, avslutter Eidsvåg.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)