Hopp til innhold

Frykter masseoppsigelser i kulturlivet

En ny undersøkelse fra Virke viser en dyster situasjon for kulturlivet. De frykter nå tusenvis av tapte arbeidsplasser hvis ikke regjeringen tar grep.

Publikum - Slottsfjell 2018

EN SVUNNEN TID: Et bekymringsløst publikum står tett i tett under Alan Walker-konserten på Slottsfjell i 2018.

Foto: Tom Øverlie / NRK P3

Koronapandemien har vært tøff for kulturlivet. I begynnelsen av januar 2020 lå det an til å bli et rekordår for bransjen. Det snudde brått i mars.

– Vi ser i undersøkelsen at 1 av 4 står i fare for å miste jobben når den utvidete permitteringsperioden på 52 uker går ut i mars. Det viser tydelig at det er behov for å utvide den, sier Rhiannon Hovden Edwards, leder for kultur og opplevelser i Virke.

Rhiannon Hovden Edwards

Rhiannon Hovden Edwards frykter masseoppsigelser.

Foto: Inger Kristine Lee / NRK

– Nå rulles vaksinen snart ut, da hadde det vært helt meningsløst at folk mister jobbene sine, sier hun.

Hos Virkes medlemmer er over 20.000 arbeidstakere permitterte.

Edwards ønsker tiltak fra regjeringen for å sikre at kulturbransjen kommer seg gjennom krisen.

– Vi mener det er behov for en «restartsplan» fra regjeringen med tiltak for at krisen blir så kort som mulig for disse bransjene og fortsetter:

– I den planen bør det være en forlengelse av permitteringsordningen og en lønnsstøtteordning slik at permitterte kan komme tilbake på jobb.

I sceneteknisk produksjon, som lys og lyd, er mellom 53-73% av Virkes medlemmer permitterte.

– Det er en alvorlig og kritisk situasjon. Det er flere tusen arbeidsplasser som står på spill.

Hittil har mellom 5400 og 9600 av Virkes medlemmer blitt sagt opp på grunn av pandemien, ifølge organisasjonen.

– Det verste scenarioet er at lysene slukkes mellom jul og sommer, sier Edwards.

– Det mørkeste året

Lys og lydleverandøren Bright har måttet permittere mellom 80–110 ansatte på grunn av pandemien.

– Vi har nok en gang fått utsettelse på støtten vår, vi får derfor ikke støtte før ett år etter nedstenging, sier Jan Inge Ingebrigtsen, administrerende direktør i Bright.

Jan Inge Ingebrigtsen

Administrerende direktør i Bright, Jan Inge Ingebrigtsen, ønsker større forutsigbarhet mot sommeren 2021.

Foto: NRK

Nå som de har fått utsettelse på støtten, er det usikkert om de kan hente folk tilbake til jobb.

– Det verste er alle som er permitterte og at de ikke kan komme tilbake på jobb.

Ingebrigtsen frykter det vil bli en kompetanseflukt i bransjen.

– Vi har unike ansatte med spisskompetanse innen lys og lyd. Mister vi den kompetansen kan ikke vi operere utstyret vårt i 2021. Det haster enormt.

– Det har vært det svarteste og mørkeste året i Bright sin historie, sier han.

Vil justere løpende

Av de fire departementene som har ansvar for dette saksfeltet, svarer Arbeids- og sosialdepartementet torsdag kveld.

På spørsmål om det er aktuelt å forlenge permitteringsordningen svarer Arbeids- og sosialminister Henrik Asheim:

– Vi har allerede forlenget permitteringsperioden til 52 uker, noe som betyr at perioden for koronaledige tidligst utgår i løpet av mars, og fortsetter:

– Det er vanskelig å forutsi hvordan smittesituasjonen ser ut da, men vi kan love at vi vil fortsette å følge situasjonen nøye, og komme med løpende tiltak og justeringer der vi ser behov for det.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober