Hopp til innhold

Frykter at konflikt kan gi kinodød

Maktkampen som foregår mellom Oslo kino og filmdistributører kan føre til kinodød andre steder i landet, frykter bransjeaktører.

Saga Kino, 22 Jump Street og Transformers: Age of Extinction

KINOSTOPP: Konflikten mellom filmdistributører og Oslo kino har ført til at filmer som «Transformers: Age of Extinction» og «22 Jump Street» ikke settes opp på Oslo kino.

Foto: Berit Roald / NTB Scanpix / UIP

Konflikten mellom kinoer og filmdistributører har ført til at flere store filmer ikke har blitt satt opp på kino i Oslo og i andre norske byer.

Den fjerde Transformers-filmen, som har premiere i dag, rammes nå av konflikten. På grunn av en konflikt mellom Oslo kino og distributøren UIP blir det langt vanskeligere for kinopublikummet å se «Transformers – Age of Extinction» enn de tre foregående filmene.

Som en nødløsning blir filmen vist på Cinemateket og Christiania Teater fordi Oslo kino nekter å sette den opp i noen av sine saler.

«Transformers – Age of Extinction» er en av seks premierer som Oslo kino ikke har satt opp etter at kommunen solgte selskapet til Egmont Nordisk Film i fjor. Filmen er en internasjonal kassasuksess, og har spilt inn nærmere fire milliarder kroner på verdensbasis.

Les NRKs anmeldelse av filmen her.

Den amerikanske suksesskomedien «22 Jump Street» har også blitt rammet av konflikten nå i sommer. Og i vinter røk «Captain America: The Winter Soldier» ut av sendeskjemaet til Oslo kino. Westernkomedien «A Million Ways to Die in the West», med Charlize Theron og Liam Neeson, rammes også.

Transformers: Age of Extinction

STORFILM: «Transformers: Age of Extinction» har premiere fredag, men blir ikke satt opp i noen av salene til Oslo kino. Interesserte blir henvist til Cinemateket og Christiania Teater.

Foto: United International Pictures

Krangler om fordeling av inntekter

En sentral del av konflikten er hvor stor del av billettinntektene som skal gå til kinoene og hvor mye som skal gå til distributørene. Oslo kino ønsker ikke lenger å betale mer enn andre for å få sette opp Transformers og andre filmer, forklarer programdirektør Christin Berg.

– Oslo kino betaler cirka 10 kroner mer per billett enn våre direkte konkurrenter i nabokommunene, forklarer hun.

Tidligere fikk Oslo-kinoene et fortrinn da de fikk de fysiske filmrullene først og slik sett kunne ha premiere før andre byer. Men ettersom alle norske kinoer nå er digitalisert og kan vise de filmene de vil når de vil, har ikke oslokinoene lenger dette fortrinnet.

– Dette er ikke en prinsippsak, vi ønsker kun konkurransedyktige betingelser. Vi ønsker heller ikke å betale mindre enn våre nabokommuner, men bare at vi har samme vilkår, sier Berg.

Frykter kinodød

Guttorm Petterson

KINODØD: Tidligere leder i kinodistributørenes bransjeforening Guttorm Petterson tror at mindre kinoer må redusere sin virksomhet om de må betale mer for filmene.

Men hvis Oslo kino skal betale mindre, må distributørene få inn de tapte pengene fra andre, og det vil kunne gå utover mindre kinoer i distriktene. Det tror tidligere leder i kinodistributørenes bransjeforening Guttorm Petterson.

– Oslo kino prøver nå å betale lavere filmleie enn de tradisjonelt har gjort tidligere, og konsekvensen må da bli at de mindre som får film tidligere da må betale en høyere filmleie. Det dreier seg da om kinoer som har det tyngre enn Oslo kino, og da må de kanskje stenge eller redusere sin virksomhet, sier han.

Filmprofessor ved Universitetet i Oslo, Ove Solum, er enig.

– Hvis det blir slik at distributørene vil måtte kompensere en eventuell nedgang i leieinntektene ved å øke leieinntektene fra de minste kinoene, er det vel ingen tvil om at de små kinoene er mer sårbare for en slik økning i leieutgiftene. En konsekvens kan være at de ikke finner det lønnsomt å drive lengre, sier han.

22 Jump Street

VISES IKKE: Komedien «22 Jump Street», med Jonah Hill (til venstre) og Channing Tatum er en annen storfilm som ikke vises på Oslo kino på grunn av konflikt med distributøren.

Foto: Glen Wilson, United International Pictures

– Maktmiddel

Administrerende direktør Simen Rognerud i UIP Norge sier til NRK at den norske kinobransjens overgang til en mer markedsstyrt hverdag er noe man må ta innover seg, og at den fra deres ståsted har flere positive sider.

– Det er ikke heldig at Oslo kino tar i bruk et slikt maktmiddel som å nekte å vise filmer. Det er en tragisk maktdemonstrasjon som er med på å forsure forhandlingsmiljøet mellom oss, sier han.

Han understreker at kommunal kinodrift har ført mye bra med seg. Blant annet var man i Norge først i verden med full overgang til digital kino.

– Vi må ta med oss det gode samarbeidet vi har hatt videre og innse at vi er avhengige av hverandre i dagens kinomarked.

Taper penger

Hvis partene ikke snart kommer til enighet, vil det kunne koste de begge dyrt. Etter NRKs beregninger har de tre første Transformers-filmene spilt over fem millioner kroner hver i hovedstaden.

Kinohusene som UIP er i konflikt med står for over 25 prosent av det norske kinobillettmarkedet, og Rognerud sier at konflikten åpenbart gir store tap.

– Alle våre kommende filmer vil lide dersom vi ikke får en løsning i denne saken. Men det viktigste handler om at publikum ikke får se våre filmer på deres kino, sier han.

Bransjeforeningen for norske kinoer og den nåværende lederen i distributørenes bransjeforening vil ikke kommentere saken siden medlemmene deres er i forhandlinger med Oslo kino.

Kulturstrøm

  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)

  • Gåte er fornøyd, men spente

    Til NRK sier Gåte at de er fornøyde med plasseringen de har fått i sin semifinale, men at de samtidig er spente på stemningen i salen etter Israels opptreden.

    Tidligere tirsdag ble det kjent at Norge opptrer rett etter Israel i den andre semifinalen i Malmö 9. mai. EBU har fått kritikk fra flere hold for å la Israel delta.

    Jim Ødegård Pedersen, leder folkejuryen Adresse Malmö, tror det kommer til å gå bra. Men sier at Israels bidrag ikke er det enkleste å opptre etter i år. Også han er spent.