NRK Meny
Normal

Fru Fortuna

Den menneskelige tilværelse er ufullkommen. Kan vi likevel forsone oss med livet? Det krever en sterk ryggrad….

Fortuna (Albrecht Dürer, 1502)
Foto: Wikipedia

HØR: Filosofi som lindring og trøst, del 6. 19. mai, 2007

Håp og forventninger

Saken er at vi ofte er fulle av håp og forventninger. Det er noe med ”mekanismen” som holder oss gående mens vi lever – som gjør at vi finner det meningsfullt å forvente en god skjebne og et heldig utfall for våre prosjekter. Ofte blir følgene katastrofale – men vi slutter ikke derfor å forvente en lykkelig utgang for våre handlinger.

Hva kommer dette av? At vi ikke lærer av uhell og motgang? Og hvis vi er så heldige å bli litt klokere – så står nye generasjoner klare til jublende å ramle ut i de samme grøftene vi akkurat har karet oss opp fra. Jeg leste en betraktning av en tysker som undret seg over dette med artens tilpasning til sine omgivelser:

Menneskeheten har holdt det gående i hundretusener av år – billioner av individer har prøvd seg på livet – og likevel opptrer hver eneste nykommer som om det var første gang mennesket satte sine bein på jordskorpen. Merkelig

Sustine et abstine

er latin og betyr ”hold ut og avstå”. Meningen er å holde ut sin skjebne og å avstå fra overdrevne forventninger til livet. Stoikerne mente at dette var gode råd for vanskelige tider. Hvis man venter seg mindre av livet blir man glad når det – mot formodning – går godt. Tanken er at vi slutter å bli sinte og fortvilte hvis vi slutter å være så håpefulle.

Seneca har absolutt et et par klokskapsråd det er verd å tenke over: Fru Fortuna, skjebnegudinnen har det med å ta fra oss de tingene hun har gitt. Derfor har vi ingen garanti for en god skjebne. Så det gjelder å plassere de gavene fru Fortuna gir oss på et slikt sted at vi ikke blir knust av sorg dersom fruen skulle finne det for godt å ta tilbake de gavene vi setter høyest. Den som klarer å avfinne seg med fru Fortunas kaprisiøse luner uten selv å gå til grunne har det beste livet, mener Seneca.

Musikken:

Knut Borge presenterer et knippe musikere for oss som alle har det til felles at de lærte av og lyttet til saksofonfenomenet Lester Young. ”Lesters læregutter” er overskrifta og i denn utgaven av Studio Sokrates møter vi Al Kohn og den langt mindre kjente Allen Eager, Nedenfor ligger lenker til nettstedet AMG der dere finner alle musikkopplysningene. Send gjerne spørsmål, innspill og utfall på en e-post til Studio Sokrates

1: Al Kohn: Let’s get away from here

2: Allen Eager: And thats for sure