Av:
Leif Ekle
Barbara Kingsolver
Frodig sommer
Gyldendal 2003
Oversatt av Bente Klinge
Frodige Appalacha-fjell
På engelsk heter Barbara Kingsolvers roman, «Prodigal Summer» - en tittel som med «Frodig sommer» blir en del fattigere og flatere, når poenget er naturens overdådige ødsling med godene denne våte sommeren i de amerikanske Appalacha-fjellene. Naturen, overfloden og den iboende mystiske gledes-opplevelsen er da også romanens aller viktigste fortrinn.
Dosering av rett lære
Riktignok utvikler jeg fort litt angst, når jeg umiddelbart ser og forstår hvilke av hovedpersonene som har de riktige synspunktene, ikke minst i økologiske spørsmål, og som derfor bør være mine helter, mens de fortsetter å dosere sin rette lære gjennom resten av boken.
Praktiske og kunnskapsrike
Det var mest i starten. Visst er alle de tre kvinnelige hovedpersonene - og heltene - praktiske naturvernere, økologer og kloke, kunnskapsrike mennesker i et bondesamfunn på retrett, der klokskapen altfor lenge har måttet vike for de enklere kjemiske, mekaniske og nedbrytende løsningene, mens artene blir færre. Disse damene er imidlertid vettuge folk på ordentlig, personer som vet å omsette sine kunnskaper om og kjærlighet til nattsvermere og prærieulv til noe konstruktivt. De er: Lusa, den unge insektforskeren som giftet seg med bonden og ble enke, Deanna som noenogførti år gammel tar tjeneste hos skogvesenet og velger ensomheten høyt oppe i Mount Zebulon og Nannie Rawley, en aldrende fruktdyrker med vett og forstand til overs - til og med for stabukken på nabogården.
Setninger som snakker
På sitt fineste kan Barbara Kingsolver ha et og annet til felles med Jim Harrisons prosa. Som mange andre amerikanske forfattere i denne tradisjonen har hun en helt eget pennestrøk for menneskers tanker og tale - evner å skrive setninger som faktisk snakker, samtaler og sier noe om sammenhengene i verden og livet.
Dialektiske utfordringer
Her får hun ikke bare god hjelp av den norske oversettelsen - Jeg vet dette er vanskelig; men det er og blir håpløst å oversette bredsporet amerikansk bygde-dialekt, om den så er fra sør eller nord, til minst like bred trøndersk, nordnorsk eller dølamål. Enda verre blir det når personen snakker trøn dersk i den ene setningen, bokmål i den neste. Men boken - den kan du godt lese allikevel.
Leif Ekle
NRK P2, Kulturnytt
13. august 2003