Hopp til innhold

– «Pax» er en svindel

Konsulenten som ga millionstøtte til filmen «Pax» angrer på avgjørelsen, og føler seg lurt. – Manuset ble endret til det ugjenkjennelige, sier han.

Fra filmen 'Pax'

Anneke von der Lippe og Kristoffer Joner som Susan og Peter fra filmen «Pax».

Foto: Filmweb

Nikolaj Frobenius

Forfatter og filmskaper Nikolaj Frobenius.

Foto: Solum, Stian Lysberg / SCANPIX

Forfatter Nikolaj Frobenius skapte debatt da han i forrige uke sa at spillefilmen «Pax» aldri ville fått pengestøtte fra staten hvis ikke regissøren hadde vært kvinne.

Frobenius jobbet i 2007 som langfilmkonsulent for det som da het Norsk filmfond, og tildelte «Pax» 9,2 millioner kroner i offentlig støtte.

Nå fortsetter han kritikken i kronikken «Ubehagelige sannheter», publisert i landet største aviser i dag.

– Ville kalt det svindel

Frobenius mener «Pax» slik filmen framstår på kino er «ugjenkjennelig» i forhold til prosjektet han ble presentert for – og bevilget penger til.

Frobenius mener filmmanuset i søknaden fra produksjonsselskapet Paradox i 2007 skiller seg fundamentalt fra det endelige produktet som per mandag har trukket 2.698 mennesker til kinosalene.

Manuskriptet som gjenstår i den ferdige filmen er så langt fra det manuskriptet som i sin tid fikk støtte, at jeg vil karakterisere det som ugjenkjennelig. I den ferdige filmen kjente jeg knapt igjen én replikk fra det originale manuset. I en annen bransje ville vi kalt dette svindel.

Nikolaj Frobenius om «Pax»

Krever bedre rutiner

Filmen fikk under middels kritikker i rikspressen. Dagbladet og Aftenposten ga filmen terningkast to, mens VG var noe mer positiv og trillet terningen til tre.

Frobenius skriver i kronikken at tilskuddet han ga filmen ville «garantert ha blitt trukket tilbake» hadde han blitt forevist den ferdige versjonen av «Pax» i sin konsulentperiode.

Han mener også at produksjonsselskapet Paradox og Norsk filminstitutt i større grad burde tillatt ham å følge opp prosjektet.

Produsenten burde ha sørget for at tilskuddsgiver fikk mulighet til å godkjenne det faktum at publikum på lerretet fikk møte et helt annet filmatisk univers enn det som var forespeilet i manuskriptets opprinnelige form.

(...)

I fremtiden bør Norsk filminstitutt utarbeide rutiner som bedre sørger for at den filmen som ender opp på kinolerretene faktisk er omtrentlig lik den som fikk støtte.

Nikolaj Frobenius om «Pax»

– Helt normalt

Ivar Køhn

Avdelingsdirektør Ivar Køhn i Norsk filminstitutt.

Foto: Ida Meyn / Norsk filminstitutt

Avdelingsdirektør Ivar Køhn ved Norsk filminstitutt var filmkonsulent sammen med Frobenius i 2007, og jobber i dag som avdelingsdirektør for utvikling og produksjon ved filminstituttet.

– Jeg har lest det opprinnelige manuset, og det er ikke gjort større endringer med det enn det som er vanlig i løpet av en slik prosess, sier han til NRK.no.

Ifølge Køhn går et filmmanus vanligvis gjennom tre skrivestadier: Det opprinnelige manuset, en ny versjon under innspillingen, og en endelig utgave under klippen.

– Dette er noe alle i bransjen vet. I «Pax» er det slik at noen rollefigurer har endret seg fra opprinnelig manus til endelig versjon, men grunntonen og ideen i filmen er den samme, sier han.

– Ville vært absurd

– Når pengestøtten er gitt er det regissør og produsent som fører prosjektet videre. Systemet vårt er basert på en slik tillit. Vi har selvsagt kontrollrutiner og følger opp prosjekter hvis det skjer vesentlige endringer, men den kunstneriske friheten må ivaretas, sier Køhn videre.

Han mener det vil være feil å gi filmkonsulentene utvidet myndighet når det gjelder oppfølging av prosjekter.

– Det ville vært absurd om en langfilmkonsulent skulle godkjenne alle endringene som blir gjort i løpet av en kreativ prosess, sier avdelingsdirektøren.

Regissør Annette Sjursen

Regissør Annette Sjursen.

– Vil renvaske seg

Det har ikke lykkes NRK.no å få en kommentar fra produksjonsselskapet Paradox eller filmens regissør Annette Sjursen.

Til VG Nett sier Sjursen at hun mener Frobenius prøver å frata seg ansvaret for det han mener er en feilvurdering.

– Det er veldig underlig, og veldig trist at Frobenius opplever at han trenger å gjøre dette for å vaske hendene sine, sier hun.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Se traileren til filmen:

Video Klipp fra filmen "Pax"

VIDEO: Klipp fra «Pax».

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober