NRK Meny
Normal

Frihet og underkastelse

På en benk i Luxembourg parken: Sartre og de Beauvoir diskuterer filosofi, hun finner ut at han er eneren og velger ham som livsledsager.

På en benk i Luxembourg-parken i Paris satte de seg ned og diskuterte filosofi, forteller Simone de Beauvoir i sin selvbiografi. Ikke mange menn var skarpere enn henne, men hun oppdaget at Sartre var. Dessuten var han storsinnet - han ville at hun skulle realisere seg selv, sitt liv, sine prosjekter. Etter den samtalen var pakten inngått: De skulle leve sammen som frie, selvstendige og i full åpenhet. Og de mente alvor med åpenheten. Intet skjulte de.

Hør: Studio Sokrates: Jazz og filosofi i Paris, del 2

Friheten

Simone de Beauvoir, levde og arbeidet på cafe.

Hvorledes beskriver man en eksistens som stadig skaper seg selv? Hvilke betingelser må være tilstede for at mennesket skal kunne forstå seg selv som fritt? Dette er et av Sartres hovedspørsmål. Ligger det noe foran friheten og bestemmer dens innhold? Er friheten avhengig av noe annet for å være fri? -Nei, svarer Sartre. -Friheten er frihet på bakgrunn av intet.-Derfor er jeg dømt til å være fri, eller for å si det på en annen måte: - Vi er ikke frie til å opphøre å være frie.

Valget

Borge & Nilsen diskutetrer filosofi i en pause mellom opptakene. Knut: Hva heter den bygningen derborte? Lars: Pantheon. Knut: -Den rosa Pantheon? Lars: Ja, den av Henry Mancini....

Siden vi er dømt til friheten, finnes det da ingen utvei? Hva med å sette seg en kule for pannen, som Kristianiabohemene så muntert sa det? -Tja, ville Sartre si, - du har jo hittil valgt å la være det der med pistolen. Du velger hele tiden, enten du vedkjenner deg det eller ei. -Siden du altså velger å fortsette denne skrangleturen gjennom livets steinrøys - så kan du forholde deg til dette på to måter:

Pantheon kneiser bak nesten løvkledde trær

Ond tro

-Du kan foreksempel anse deg selv og livet ditt som et resultat av omstendigheten. - I min familie har vi alltid snytt på skatten, så da fortsetter jeg med den samme lønnsomme praksisen.-Eller: -Så ble jeg gift, og dermed røyk alle mine planer... En sånn måte å beskrive sitt eget livsprosjekt på - som et resultat av ytre påviring - kaller Sartre for Ond tro.

Egentlig eksistens

er Sartres navn på det selvvalgte liv. Man kan velge seg et prosjekt, for eksempel å bli frisørdame eller å forandre samfunnet. Deretter setter man i gang, og etter en tid vet man om man makter å innfri og å leve ut dette prosjektet. Selv valgte Sartre det siste, å forandre samfunnet.

Hvordan forener man individuell frihet med marxismens krav til underkastelse?

Marxisten Sartre fikk naturligvis filosofiske problemer, for hvordan forener man en filosofi som underordner individet klassen eller gruppen - med en tenkning som forstår individet som fritt i en drastisk forstand? Kanskje tittet Sartre på skulpturen av en tenker som står i Luxembourg-haven i Paris mens han bakset med dette problemet?

Musikken

1: Finesse (Billy Taylor)

Rex Stewart and his Feetwarmers

(R. Steward, Barney Bigard, Django)

His Masters Voice, april, 1939.

2:

The Mohawk Special (Buford-Sturgis)

Don Byas and his Orchestra.

(D. Byas, Hubert Rostaing, Peanuts Holland, Tyree Glenn, Billy Taylor)

PathéMarconi, innsp. januar, 1947.

Studio Sokrates: Frihet og underkastelse, 6. april, 2002 - Paris, del 2