Fredrik Skagen
Fri som fuglen
Cappelen 2002
Det bruker å være et godt tegn for Fredrik Skagens lesere når han slipper sin gamle helt falskmynteren, MI 5-medarbeideren, egoisten og den offisielt forlengst avdøde Morten Martens inn mellom permene på en ny bok. Det har han gjort i «Fri som fuglen» og bra er det blitt, selv om det er et par forbehold som nok må legges frem.
Diktsamlinger
Det begynner å bli lenge siden Morten Martens, nå Iago Davies, bosatt i London, arrangerte sin egen død - basert på det faktum at han er en elendig svømmer. Hans tjeneste som dokumentforfalsker for den britiske etterretningstjenesten MI 5 er også forbi. Så er da mannen også blitt seksti og trives godt med å produsere smakfulle diktsamlinger i det lille trykkeriet han driver i London.
Med Rosenborg i Mesterligaen
«Fri som fuglen» starter imidlertid med en reise fra Trondheim til Nord-Italia. Rosenborg skal spille kamp i Champions League, en del VIP-fans er med i det offisielle følge. Blant dem er Anita, Morten Martens´ datter, som jobber i en trondheimsbank – en ren djevel i valutaspekulasjon er hun blitt, men har hun det bra? Nei. En kjenning til
er med – ingen ringere enn William Schrøder, krimjournalist i Adressa, RBK-patriot, men også halvveis utsendt for å snuse på faunakriminalitet med utspring i det velbeslåtte falkoner-miljøet som finnes i sørlige deler av Europa. Det er nemlig stjålet et kull jaktfalk-unger fra et reir i Sylan.
Spennende, men langdrygt
Fredrik Skagen skriver godt, om han er litt langdryg denne gang
Idet kampen er tapt og trønderfølget skal hjem igjen, mangler de en av deltagerne. Anita. Snart er også Morten på plass i Italia, stadig med elendig samvittighet for å ha sviktet datteren sin den gangen hun var liten og trengte ham mest.
Jeg har vel antydet at dette er både spennende, morsomt og velfortalt, men Fredrik Skagen bruker lovlig lang tid på å få denne boken i gang. Den indirekte fortellermåten han liker å bruke i stedet for direkte dialoger bidrar til at den første halvdelen av boken blir ordtung og langdryg så det holder.
Men når det løsner og begivenhetene skyter fart, er det lite å utsette på fremdrift og skriveglede. Morten Martens er stadig en herlig figur der han durer i vei, midt i sin egendefinerte versjon av sannheten og ærligheten. William Schrøder er en pryd for alt trøndersk. Skagen kjenner
tydeligvis sitt Italia. I det hele tatt; dette bør også bli et godt år for Fredrik Skagen.
Leif Ekle
Kulturnytt, NRK P2
8. november 2002