- Faren hadde holdt ham unna alt som smakte av regjeringssaker, så han var dårlig forberedt. Men det viste seg at han hadde sterkere styringsvilje og var mye mer arbeidssom enn faren. Han utviklet seg til å bli en kontorisk-konge, som satt lange arbeidsdager og gikk gjennom sakspapirene selv, forteller professor Øystein Rian.
Krigslysten
Frederik 4, 1671–1730. Konge i Norge 1699-1730 Konge i Danmark 1699-1730 Valgspråk: Herren er min hjælper.
Frederik var, i likhet med sin far, fast bestemt på å erobre Sverige i allianse med Russland, Sachsen og Polen.
- Først var det en kort krigsomgang i 1700, og så kom det en mye lengre krig fra 1709 til 1720, forteller Rian.
Frederik 4. Illustrasjon: Wikipedia Commons
Den store nordiske krig
Krigen i 1700 førte til nederlag for kong Frederik, men i 1709 bestemte han seg for å gjøre et nytt forsøk, og innledet Den store nordiske krig.
- Det ble en omfattende krig med store omkastninger både i soldatliv og i økonomiske utgifter til krigføring, forteller Rian.
Svenskene invaderte Norge to ganger i 1716 og 1718 med Karl 12 i spissen, men begge angrepene var mislykket.
Da det ble fred i 1720, måtte Sverige oppgi sin tollfrihet i Øresund og sin støtte til Gottorp. Frederik lot seg utrope til arvehertug i 1721, og la Sønderjylland under seg.
Bigamist
Frederik 4 var seg mer bevisst kongerollen enn sin far, Christian 5, som hadde uttalt at elskov og jakt var hans lidenskaper. Frederik var ingen viltjeger, men en god skjørtejeger.
- Han var gift, men hadde sine kjærlighetsaffærer på si. Han hadde flere kvinner, og to av dem formaliserte han forholdet ved å gifte seg såkalt til venstre hånd, så han var regelrett bigamist, sier Rian.
Kong Frederik sympatiserte med pietismen, som hadde sitt utspring fra Tyskland.
- På sine gamle dager ble Frederik grepet av pietismen, delvis fordi han hadde dårlig samvittig for det han hadde holdt på med. Han utstedte strenge lover om at folk skulle respektere helligdagene og ikke drive med noe verdslig festing, men gå i gudstjeneste og holde andakt.
Frederik 4. døde på Odense Slott 12. oktober 1730, og ble gravlagt i Roskilde Domkirke.
Innslaget ble laget av Sjur Sætre, og sendt i Norgesglasset 10.08.05.
Norgesglasset NRK P1