Klasse 7b ved Ulsmåg skole ved Nesttun i Bergen. Foto: Camilla Mobakk, Nysgjerrigper.
Klassen arbeidet ut fra fire teorier. Vi døpte teoriene G1, G2, G3 og G4.
G1: Statisk elektrisitet fører tekstilfibrene sammen til hybelkaniner.
G2: Hybelkaniner oppstår etter samme prinsipp som en rullende snøball.
G3: Støv og tekstilfibrer virvles opp og legger seg i bakevjer.
G4: Varmekabler tiltrekker seg støv.
Først ønsket vi å finne ut hva en hybelkanin egentlig inneholdt. Vi kontaktet fagfolk, spurte og grov, og sendte til og med en hybelkanin helt til Sverige for analyse. Etter en tid med undersøkelser, kom svaret: En hybelkanin er stort sett et sammenflitret garn av tekstil-fibrer. Inne i dette garnet samler det seg mange små støvpartikler. Støvpartiklene igjen er for det meste rester fra husdyrmiddekskre-menter, men også flere hundre andre stoffer som muggsoppsporer, bakterier, pollenkorn, alger, flass og sagflis.
Visste du at vi puster inn mellom 40.000 og 75.000 støvpartikler hver gang vi trekker pusten?
Romforskning
Noen elever i klassen fikk i oppdrag å vaske rommet sitt skikkelig. Etter dette tegnet de et kart over hele rommet der skrivebord, senger og skap ble merket inn. Deretter var det bare å vente.
Etter noen dager begynte de første små hybelkaninene å dukke opp. Disse ble forsiktig merket med ørsmå fjærer i sterke farger og fikk navn etter hvilke farge de bar på; hybelgrønn, hybelgul, hybelblå og hybel-lilla. Alle bevegelsene ble loggført og tegnet inn på kartet over rommet. Etter seks uker ble forsøket avsluttet og alle hybelkaninene ble vasket bort. Da var de blitt store og tunge og lå stort sett i ro på en plass.
Forsøket viste oss at hybelkaninene etter hvert ble liggende i ro, men de vokste likevel! Vi fant også ut at kaninene beveget seg på steder i rommet der lyset ikke slapp til, gjerne under senger, skap og bak dører.
Bakevjer
Fredrik i intens forskning på hybelkaninene. Foto: NRK
Klassen besøkte en elv like ved skolen. Her arrangerte vi barkebåtrace. To og to elever kjempet mor hverandre ved at de kastet en trebit på elven. Her gjorde vi en viktig opp-dagelse: Noen barkebåter kom inn i bakevjer der de gikk i evig runddans. De måtte faktisk ha hjelp for å komme seg ut av uføret. Kunne disse bakevjene laget av vannstrøm også finnes i et rom laget av luftstrømmer langs gulvet? Klassen mente at dette var tilfelle og skjønte hvorfor hybelkaninene faktisk vokste enda de lå helt i ro.
Resultat
Etter flere andre forsøk og kontakter med eksperter, kunne klassen konkludere med følgende resultat:
G1: Statisk elektrisitet har en del med fremvoksteren av hybelkaniner å gjøre. Disse kreftene gjelder på veldig små flater og kan for eksempel ikke føre en tekstilfiber fra den ene siden av rommet til den andre. Kanskje statisk elektrisitet virker litt inn under en hybelkaninfødsel?
G2: Klassen mente også at hybelkaninene oppsto etter samme prinsipp som en rullende snøball. Dette kan også være riktig i starten av en hybelkanins liv. Romforskningen viste at kaninen var aktive i starten, føk litt rundt. Denne hypotesen er både sannsynlig og god.
G3: Den tredje hypotesen er nok den som er riktigst. Hybelkaninen virvles opp og legger seg i bakevjer. Dette ble også underbygget av barkebåtforsøket. Denne hypotesen er svært sannsynlig og god.
G4: Den siste hypotesen tok utgangspunkt i at varmekablene i et rom samler hybelkaniner. Ingenting i forskningen kunne bevise at dette faktisk stemte. En lite sannsynlig hypotese.
