Banu G. Syvertsen
Norfolk, Virginia, USA
Jeg er blitt en INNVANDRER igjen. Takk for sist, det var 25 år siden... Da vandret jeg inn i Norge og har fått navnet INN-VANDRER. Et morsomt ord, syntes jeg, og litt rart! For eksempel vandrer laksen. Eventyrene vandrer fra land til land. Hovedpersonen i Knut Hamsuns bok En vandrer spiller med sordin rømmer bylivet og vandrer i naturen.
Vandrefolk betyr nomader og det finnes mange vandrehistorier. Vandrefalk er en trekkfugl, vandrebibliotek reiser rundt i Norges land og så drar folk til vandreheim.... Ordet sier noe om å være i bevegelse hele tiden - og jeg som hadde flyttet fra hjemmet, fra familien min bare en gang! Jeg vandret jo ikke uten mål og mening ... Jeg søkte på universitetsplass, kjøpte billett og reiste med fly... Rart å bli kalt slikt!
Mistenkelig
Nå er jeg er blitt en LEGAL ALIEN som good old Sting synger om... ”An Englishman in New York”. Jeg er også en alien (men ikke så slem som i filmen Alien) som må vente i de minst 300 meter lange køene ved JFK-flyplassen for å få slippe inn i USA. Jeg vil frem, ellers mister jeg mitt fly videre! "You are not the only one, just wait here! " An annen dame prøver å presse seg frem i køen, hun skal til Caracas. Nei, vi har ikke ekspresskø. Du får ta neste fly!
Tenk om jeg hadde et mistenkelig etternavn i tillegg. Et arabisk-klingende navn som for eksempel Abu Jaber. Diana Abu Jaber, forfatter og engelsksprofessor, skrev en lang artikkel i lokalavisen her om å bli hindret i å reise inn i sitt eget land pga navnet sitt, det navnet som hun fikk for 50 år siden av sin Jordanskfødte far.. Etter tre timer i avhør uten å ha mulighet til å ringe og varsle noen, ble hun satt fri. "No explanation, no apologies".
Skifte navn?
Offiseren gir henne et ark med en adresse som hun kan klage til. Hun spør om hun kommer til å få svar. Nei, han tror ikke det. Dessuten er det mest sannsynlig at dette kommer til å skje hver gang hun reiser utenlands. Hva kan hun gjøre for å unngå det? "Absolutely nothing, madam".
Amerikaneren Ms. Abu Jaber vil ikke endre navnet sitt, men erfaringene ved flyplasser har gitt henne nye perspektiver om mangfold og toleranse. Hun tror ikke at den beste måten å gi amerikanske borgere sikkerhet på er å dele verden i "oss" og "dem" og prøve å skille oss fra de andre. "The real safety will come from learning how to live together in the future”, konkluderer" hun.
I fremtiden vil jeg komme med noen skråblikk her fra min innvandrertilværelse i USA - som nettopp viser at det er mulig å leve sammen. Siden neste ukes Migrapolis skal handle om NORGES ANSIKT UTAD, tenker jeg å bidra med noen ansikter herfra. Denne gangen blir den norske kulturen legemliggjort av to kvinner her i Norfolk: Den ene er ung og den andre er erfaren….
(Banu fortsetter sine betraktninger i neste uke)