Hopp til innhold

Fra Kurdistan til Fredrikstad 1721

Hadi Hagen Qaderi dro fra sønn og samboer hjemme for å leve i 1721, men drømmen om vinne Anno ble kortvarig.

Hadi ankommer Anno

Hadi sier det var som å komme 300 år tilbake i tid i Anno. – Jeg hadde ikke så store forventninger, men jeg ble positivt overrasket for hver dag som gikk.

Foto: NRK

Hadi Hagen i Anno

Hadi ble den første som måtte reise hjem fra Anno.

Foto: Julia Naglestad / NRK

Første turnering i Anno

Det var i denne oppgaven Hadi tapte turneringen. Han og Marius kjempet om å plassere statuen av Frederik II riktig på kartet over gamlebyen.

Foto: NRK

– Jeg hadde ikke så store forventninger, men jeg ble positivt overrasket for hver dag som gikk. Jeg følte jeg var tilbake i 1700-tallet, forteller Hadi om oppholdet på Isegran i Fredrikstad som deltaker i Anno.

Han reiste fra samboeren Tina og sønnen Odin i Oslo for å leve som i gamle dager, men oppholdet varte ikke så lenge for Hadi. Etter å ha tapt turneringen mot Fredrikstad-gutten Marius, møtte han Ivar Mehren i duell. Det var lenge jevnt, men Hadi måtte til slutt se seg slått og ble den første som reiste hjem.

– Jeg var ikke lei meg når jeg røk ut, men skulle gjerne hatt et par uker til. Det var litt kjedelig å høre om alle opplevelsene til de andre i ettertid, sier han.

10 dager etter at han reiste fra familien, var han hjemme igjen.

– Jeg er et følelsesmenneske, og det var veldig vanskelig å dra fra sønnen min. Da jeg skjønte at jeg tapte den første kampen i duellen, begynte jeg å få hjemlengsel. Jeg gledet meg da til å møte Odin igjen, sier han.

– Glad på hans vegne

Men selv om han potensielt kunne vært borte i 10 uker, fikk han god støtte hjemmefra.

– Tina syntes jo det var trist når jeg dro, men hun var like glad som meg for at jeg kom med i Anno. Det hadde vært veldig kjedelig å dra dit om hun ikke hadde støttet meg.

Tina Marie Evjen Engdal, samboeren til Hadi, sier hun var glad på hans vegne da det ble klart at han fikk være med i Anno.

– Det er jo veldig spennende, så jeg gledet meg med han. Men jeg tenkte også på at han kunne bli borte lenge, og at han kunne gå glipp av ting her hjemme, så det var litt delte følelser. Men, livet er jo det som skjer når man planlegger, så han hadde nok angret om han ikke ble med, sier hun.

(Saken fortsetter under bildet)

Hadi, Tina og Odin

Hadi, samboer Tina og sønnen Odin.

Foto: Privat

Men at det kun var en uke han var borte overrasket litt.

– Jeg hadde ikke trodd at han skulle ryke ut først, jeg hadde vendt meg til å ikke høre noe fra han, så da han ringte sent en kveld overrasket det meg. Men det var egentlig godt at han kom hjem, og Odin hadde ikke forandret seg mye, sier hun.

Tina forteller om Hadi som en mann som er glad i eventyr og som liker å finne på ting, og at han derfor passet godt inn i Anno.

– Han er glad i å bygge og bruke hendene, og det passer at konseptet ikke er dramabasert. Han er veldig sosial og tar vare på de rundt seg, og med sin bakgrunn er han vant i enklere kår, sier hun.

Vokste opp i flyktningleir

For Hadi har en allsidig bakgrunn. 33-åringen har bodd over halve livet i Norge, men han er opprinnelig fra Kurdistan. Han ble født i en flyktningleir i nord-Irak, før familien flyttet til en ny flyktningleir i vest-Irak nær Bagdad. Så kom de til Norge, via Jordan og Paris.

– Pappa var politisk flyktning og skadet etter krig, så vi fikk hjelp av FN til å reise til Europa i 1996. Vi hadde oppholdstillatelse før vi kom til Norge, og bodde aldri på asylmottak, forteller Hadi.

Han og familien endte opp i Ski. Da var Hadi 14 år gammel.

– Det var vanskelig de første månedene, men jeg har en familie som har vært veldig flinke, så det var lett for oss å integrere oss og lære oss språket. Jeg fikk venner som kom hjem til oss, og jeg snakket norsk etter 3-4 måneder.

Og foreldrene var nøye på at integreringen gikk så lett som mulig. Hadi forteller at da han og søsknene snakket kurdisk sammen hjemme, satte faren foten ned.

– Han lagde en regel om at vi kunne snakke kurdisk i stua, der han og moren min var, men vi måtte snakke norsk i de andre rommene. I mange utenlandske familier er det tabu å snakke norsk hjemme, men faren min mente at vi måtte lære oss språket. For lærer man språket, lærer man kulturen.

Etter hvert begynte Hadi på allmennlinja på videregående, men han trivdes ikke noe særlig. Da sendte foreldrene han til Hordaland folkehøgskole som 17-åring, hvor han gikk kunst og kultur.

– Det var da jeg forelsket meg i Norge, og lærte meg språket og kulturen ordentlig. Dette landet er jo helt herlig! Det var noe jeg tok med meg videre, og jeg mener man selv må være villig til å lære, sier han.

Må lære språket

I lys av flyktningstrømmen som har kommet til Norge de siste månedene, mener Hadi at alle bør integreres så godt som mulig.

– Man må først og fremst lære seg språket. Og en annen ting som er viktig, er å lære seg nordmenn, og bli kjent med nordmenn. Være nysgjerrig på hvem de er, sier han.

En annen ting han selv har dratt nytte av når han har lært Norge og nordmenn å kjenne, er humoren.

– Hvis man forstår norsk humor, kommer man til å elske Norge. Jeg har snakket med utlendinger med negative holdninger til nordmenn, men det handler om å lære kulturen og kjenne. Ingen er like, det hadde jo vært kjedelig, men hvis man respekterer kulturen kommer man langt, sier Hadi.

– Fikk frysninger

Etter oppholdet på Folkehøgskole ble Hadi utdannet murer, men han har også jobbet mange år med barn og unge. Nå er han assisterende butikksjef på Dressmann. Men det var interessen for historie og håndverk som fikk han til å melde seg på Anno.

– Jeg elsker historie, og har alltid drømt om å finne en tidsmaskin og reise tilbake i tid. Jeg har sett litt på Anno, og ville lære mer om håndverk, sier han.

Sammen med de 13 andre deltakerne ankom han Isegran i båt, før portene åpnet seg til en ny verden i Fredrikstad 1721.

– Jeg fikk frysninger da vi gikk gjennom gamlebyen. Å se alle menneskene, det var så gøy å se hvor stort alt var. Jeg tenkte at jeg var 300 år tilbake i tid, forteller Hadi.

(Saken fortsetter under bildet)

Anno-deltakerne ankommer Isegran

– Jeg fikk frysninger da vi gikk gjennom gamlebyen, sier Hadi. Her ankommer han og de andre deltakerne Isegran i Fredrikstad.

Foto: NRK

Bruker mindre teknologi

Men å leve som våre forfedre er også krevende, og det merket Hadi på kroppen selv etter noen få dager.

– Selv om jeg trivdes godt der inne, savnet jeg den vanlige maten. Jeg er glad i smør og fet mat, og hadde forventet at det var smør og olje der. Det var ikke, så man ble sulten, sier han.

Livet i gamledager var også helt strippet for teknologi, og deltakerne hadde heller ikke klokke.

– Etter Anno bruker jeg mindre teknologi hjemme. Jeg har ikke iPad lenger, og jeg har blitt flinkere til å sette meg ned på gulvet og leke med sønnen min i stedet for å se på TV. Jeg stresser heller ikke så mye lenger med å være med på alt. Da jeg kom hjem fra Anno var det å sitte sammen og bare prate uten å gjøre noe annet det jeg savnet mest, sier han.

Hadi, Tina og Odin

Hadi sier han har blitt flinkere til å legge fra seg teknologien og heller bruke tid på å leke med sønnen etter deltakelsen i Anno.

Foto: Privat

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober