Prinsesse Märtha Louise og Ari Behn
Fra hjerte til hjerte
Press 2002
Det er ikke mye tekst i prinsesse Märtha Louise og Ari Behns bok om pilgrimsferden mot Nidarosdomen. Og ordene som står der, er verken originale eller oppsiktsvekkende. Bortsett fra ordet "lysfontene", da kanskje, som uforståelig nok har satt sinnene i kok hos forståsegpåere. Som om ikke en forelsket prinsesse, på pilgrimsferd i Guds prektige natur, skulle få lov til å føle seg gjennomstrålt av himmelens veldige lys?
Oppriktig ønske om mening
Velment, men ikke like nødvendigvis vellyket, sier vår anmelder om Märtha og Aris bok
Det ligger en ubestridelig vilje hos prinsessen til å nå en dypere mening i livet, til å vandre mot et gyllent mål, og det er prisverdig. På en liketil måte forteller hun om små og store opplevelser underveis; hun refererer vitser fra pilgrimspresten Kjell, hun dikter opp en kamp med et troll, og legger inn en Coelho-inspirert beretning om møtet med den eneste rette, en ørkenhistorie trykt på en bakgrunn av gull.
Men noen stor litteratur er det ikke blitt av pilgrimsferden mot Trondheim. Til det er fremstillingen for ubehjelpelig ustrukturert, for lite original, og for full av uttrykk som forlengst har mistet sin betydning.
Uinspirert historieforteller
Men verre enn prinsessens velmente, om enn naive naturskildringer, der hun stadig siterer fra Kristin Lavransdatters vandring i samme område, er ektemannens beskrivelse av Nidarosdomens tilblivelse. Her er det sakset grovt fra Norgeshistorien med liten følelse for stoffet. Dette er ren oppramsing av konger og årstall uten noen form for innlevelse og formidlingsevne som man kunne ventet av en skjønnlitterær forfatter.
Belærende
Ari Behn har også skrevet sin lille historie om veien frem til vielsen i Nidarosdomen. Her har han en fiks rammefortelling og noen velfunderte poenger om skjebnen eller Guds styrelse mot akkurat dette øyeblikket. Men han faller for ofte for fristelsen til å ta en belærende tone, det være seg om pilgrimer i sin alminnelighet, om Jerusalem i særdeleshet eller om liljenes symbolske kraft.
Bryllupsbilder
I tillegg til disse lengre tekstene, finner vi biskop Finn Vagles tale til brudeparet, kong Haralds tale ligger som et eget tillegg, bakerst i boken, og vi finner Bibelsitater og gullkorn fra Aris tale strødd jevnt utover de mange fotografiene boken er forsynt med. For dette er en påkostet bok, i rosa, turkis, sort og gull, og med fotografier både fra bryllupsfesten, fra Nidarosdomen og fra pilgrimsferden. Endel intetsigende blomsterbilder skal understreke det poetiske, bare så synd at skriften gjerne forsvinner på en så fargesterk bakgrunn.
Å fortelle sitt liv kan for mange gi en følelse av mening. Det mest oppsiktsvekkende ved denne fortellingen, er ekteparets bekjennelse til en allmektig Gud. Som litteratur betraktet, er bekjennelsene ubetydelige.
Anne Cathrine Straume
Kulturnytt, NRK P2
8. oktober 2002