Hopp til innhold

Fra hemmelighet til folkefest

Olavsfestdagene har gått fra å være en skjult happening til å bli en folkefest med en kvart million deltakere, skriver Randi Wenche Haugen.

Åpningsprosesjon - Olavsfestdagene

PROSESJONEN: Festivalen er blitt synlig i byen.

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

Olavsfestdagene - Randi Wenche Haugens blogg

DEKKER FESTEN: Randi Wenche Haugen vil følge Olavsfestdagene gjennom sin egne blogg her på NRK.no.

Foto: Alf Tore Bergsli / NRK

Torsdag åpnet Olavsfestdagene for 45. gang i Trondheim. Jeg har dekket festivalen i 24 år, og det er utrolig å se Norges hemmeligste lille festival bli til landets største festival - i hvert fall målt i publikummere.

På mine første Olavsdager i 1983 var jeg vitne til bl.a.storslagen Ivo Cramer-ballett i Nidarosdomen og islandsk presidentbesøk ved Vigdis Finnbogadottir som på den tiden var en fremtredende kvinnelig leder for sitt land.

Men var det mulig å se i byen at det faktisk foregikk en Olavsfeiring? Nei, det fantes ikke stort annet enn en våt plakat utenfor Nidarosdomen, så de som fant veien inn til funklende kunstopplevelser, måtte lete ivrig eller være godt informert.

Folkelig apell

I 2006 besøkte 240.000 personer Olavsfestdagene, og daglig strømmer bortimot 10.000 mennesker gjennom det historiske markedet utenfor Nidarosdomen.

Et rent klassisk kunstprogram er erstattet med store folkelige konserter som trekker massene til arrangementet. Markedsføring har gjort festivalen synlig i bybildet. Alle som kommer, har nok ikke like sterke bånd til Olavsarven, men folk setter pris på kultur og kunstopplevelser i Stiftstaden.

Pilegrimmene

Olavsfestdagene - Middelaldermarkedet

HELLIG: Pilegrimmene får fremdeles sitt gjennom et døgnkontinuerlig religiøst program.

Foto: Alf Tore Bergsli / NRK

Pilgrimmene derimot har til alle tiden vært sterkt knyttet til Olavsfestdagenes religiøse side. I disse dager ankommer noen som har gått i to måneder fra både Oslo og Sverige. I Nidarosdomen venter et døgnkontinuerlig religiøst program samt kunst og kulturopplevelser innen de fleste genre.

For 24 år siden var det noen få "galninger" som drev med dette, men etter merkingen av pilegrimsledene til Trondheims 1000-års-jubileum, er det blitt merkbart flere.

Kultur- og kirkeminister Trond Giske ønsker å utvikle pilegrimsveien etter mønster av den virkelig store hovedpulsåren i Europas kristne middelalder: Santiago de Compostela. Og uten Europas eldgamle helgendyrking, ville det heller ikke vært noen Olavsfestdager.

Kirkehovedstad

Trond Giske og datteren Una under åpningen av Olavsfestdagene

KIRKE-SENTRUM: Trondheimeren Giske mener byen er Norges kirkelige tyngdepunkt.

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

Torsdag åpnet Trond Giske festivalen akkompagnert av dansere fra Ramallah og sangere fra Sardinia før kunstnere og hundrevis av publikummere gikk i religiøs prosesjon gjennom byen.

Giske mener Stiklestad, Olavsfestdagene og pilegrimsvandringen gjør Trondheim til landets kirkelige tyngdepunkt, og derfor bør kirkemøtet være fast i byen. Vanskeligere er det ikke, poengterte kirkeministeren.

Og det er helt klart den religiøse arven som er kilden, men uten den utvidelse av Olavsfestdagene som har skjedd de siste 15 årene, tviler jeg på at denne bevisstheten hadde vært så sterk.

Det er først når katedralen også får børsen på sin side, at det blir et virkelig tyngepunkt i vår moderne tid. 

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober