Skole nr. 9 i Apatity
De Det kalles for skole, men er egentlig et barnehjem med 154 barn. Noen har mistet foreldrene sine, men alt for mange er barn av alkoholikere og narkomane. Felles for alle er at de er barn ingen vil ha.
Hvorfor Norge Rundt?
I flere år har elevene på barneskolen Gakori i Alta arrangert solidaritetskafé for å samle inn penger til klær og ustyr til barna i Apatity. Gjennom en vennskapsavtale har båndene mellom Finnmark
og Nordvest-Russland vokst seg sterke. Som mamma til to jenter på Gakori skole har jeg kommet svært nær solidaritetsarbeidet som barna gjør. Et arbeid som er så viktig at jeg vil vise det for hele Norge. Derfor er fotograf Arnstein Jensen og jeg, Merete Jørstad, med når en delegasjon fra Gakori skole reiser til Apatity med bilen full av gaver.
Bilen pakket med gaver
Gavene er leker som ungene har funnet i sin egen lekekasse. En leke som de kan unnvære og gi til et barn som har så ufattelig mye mindre. Solidaritet i praksis, med andre ord.
Med på turen er også min Andrea på 6 år. Det er hun og klassekompisen Mathias som skal overrekke gavene fra barna i Alta til barna i Apatity.
Vi kommer fram
Barna på skole nummer 9 får mat hver dag. Men med en statlig støtte på knappe 200 kroner i året for hvert barn, er det ikke stort mer det er penger til. Derfor kommer det ikke som en overraskelse på meg at skolen er gammel og forfallen. Spesielt inntrykk gjør de hygieniske forholdene. Ingen dusj, ingen badekar, toalett uten ring og lokk, slitte tannbørster og ingen tannkrem eller såpe.
Ellers er alt mangelvare. Her finns ikke skolebøker, skrivepapir, blyanter eller tusjer. De russiske barna har lite klær, det lille som finns på skolen er sendt fra Norge. Når vi besøker skolen 10. juni, er det en av de første dagene barna får være ute dette året fordi ingen
har støvler eller andre utesko. Å se sjenerte småjenter leke ute i tøfler, får meg til å skamme meg over
den overfylte skohylla hjemme.
Endelig gaveutdeling!
De første barna vi blir kjente med er 8 år gamle Anna og Sergej på 6 år. Forsiktig, forsiktig pakker de opp gavene fra Alta. Anna ønsker seg en dukke og Sergej en bil. Å se denne gleden, øyne som stråler av lykke over en brukt Barbie-dukke og en Space Man, gjør sterkere inntrykk enn jeg var forberedt på. I løpet av de neste to timene er direktørkontoret fullt av unger, gaver, latter og glede.Det er nå jeg for alvor skjønner for en viktig jobb ungene i Alta gjør.
Det de ønsker mest
De russiske barna er ikke bortskjemt med materielle goder. Men det er heller ikke det de ønsker seg mest. I løpet av besøket vårt hviskes og tiskes det om at det kanskje er noen av barna som kan få en ny mamma og pappa i Norge.
Det gjørt vondt å kjenne seg så maktesløs, når jeg må forklare at jeg ikke kan ta noen av dem med meg til Alta. Det gjør vondt å vite at den eneste mammaen på skolen er meg, og jeg reiser snart, jeg også.
Møt Anna og de andre
Anna og Andrea leker.
På Norge Rundt i kveld får du være med på reportasjeturen til Apatity. Du får møte barn fra to forskjellige verdener, Anna og Sergej fra Apatity og Andrea og Mathias fra Alta. Så nær hverandre og så langt unna.
Norge Rundt, NRK1 22. august 2003 kl 1930