Hopp til innhold

Fornuft & følelser

Overser Martin Heidegger at mennesket også er et følelsesvesen? I sin brilliante analyse av mennesket som værende i verden som et skapende vesen - glemmer han at vi også er lidende, gråtende, savnende, elskende, hatende og sørgende? Kan man etterlyse ømheten i Heideggers tenkning? Gir det mening å kontrastere Heidegger med tenorsaksofonisten Ben Webster - mannen med den kanskje mest følsomme saksofontonen i forrige århundre? Menneskeverk og naturlige ting. Et tre, en blomst, et menneske - er naturens eget verk. Hammer, spiker, sekstant og slips: Menneskeskapte ting. Heideggers filosfiske analyse av bruksting og brukssammenhenger har inspirert mange siden den kom til verden i 1927. Kan man si at Heidegger gjenerobrer menneskets posisjon som universets midtpunkt i en epoke der individet i sterk grad underordnes historien og fellesskapet? Kan man si at Ben Webster bøter på mangelen på ømhet i Heideggers tenkning? Ja - hvis man vil filosofere om jazz og selvforståelse samtidig....

Hør: Studio Sokrates om Martin Heidegger, Ben Webster, fornuft og følelser

Fornuft og følelser

Mange musikere gir navn til instrumentene sine. B.B. Kings gitar Lucille er nesten like berømt som mannen som spiller på henne. Willie Nelson kaller det gamle, hullete og ramponerte instrumentet sitt for Trigger, etter hesten til filmhelten Roy Rogers. Hva er det som kommer til uttrykk når musikere besjeler instrumentet sitt ved å gi det et eget navn? Ben Webster kalte tenorsaksofonen sin Bessie.

Ben Webster (1909-73) Følelsenes mester

Hvilken Bessie tenkte han på? Går det an å gripe det uttrykket Webster formidler gjennom Bessie på en filosofisk måte? Eller må man tie om det - når følelsene stanger mot fornuften?

Ånden - og håndens formæling

Man må ha in mente at Martin Heidegger ønsket å oppheve vårt dagligdagse skille mellom subjekt og objekt, mellom mennesket og gjenstandene som omgir oss. Dermed kommer Heidegger til å se på hånden som en forlengelse av menneskets ånd - og i forlengelsen av hånden ligger alle brukstingene mennesket betjener seg av i sin væren-i-verden som et vesen som sørger for - eller besørger - at det oppstår en verden (av brukssammenhenger) omkring seg.

Det transcendentale kjøkken

Martin Heidegger (1889.1976)

Ta kjøkkenet som eksempel: Et kjøkken kan leses som en brukssammenheng. Et kjøkken er en hel verden - som du kan lese mening omkring det å være menneske ut av. Utslagsvask, hjulvisp, kluter, panner, bord, stol - bruksting som forteller om mennesket, dets gjøren og laden.

Gråt og trøst. overser Heidegger følelsene?

Men i all sin filosofiske fantasifullhet glemmer Heidegger at vi mennesker ikke bare visper, blander, mikser, tørker og vasker: Vi gråter. Og ler.

Ble ømheten borte i Heideggers dristige analyse av menneskets væren-i-verden? - Hva mener du? Sen den e-post til Studio Sokrates.

Musikken

Cotton Tail

(Ellington) 3'08

Duke Ellington & His Famous Orch. RCA Victor

That's All

(Brandt-Haymes)

Ben Webster 3'45 Verve

Studio Sokrates 26. mai 2001

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober