Normal

Fornøyelig misnøye

Samfunnssatire preget av humor og energi.

Christopher Nielsen-utstilling

Tanken her inne er altså ikke at vi skal more oss. Tvert imot er dette et sted der vi skal føle, og uttrykke misnøye, skriver anmelder Mone Pahle Bjerke om Christopher Nielsen-utstillingen på Henie Onstad kunstsenter.

Foto: CC BY 3.0

Anmeldelse

“Christopher Nielsen; Jeg er bare en enkel konseotualist fra Ulsrud” Henie Onstad Kunstsenter, Høvikodden til 8.2.15.

Christopher Nielsens begynte å skape sine humoristiske og formsterke tegneserier på 80-tallet.

Et tiår senere var serier som "Narvere", "To trøtte typer" og "Hold brillen" allemannseie. Han er også kjent som filmskaper og dramatiker, og ikke minst for å ha skapt den visuelle profilen for broren Joachim Nielsens band, Jokke og Valentinerne.

Nå hedres denne tusenkunstneren med en omfattende utstilling på Henie Onstad Kunstsenter. Her kan vi stifte bekjentskap med hele bredden i hans prosjekt som kunstner, satiriker og samfunnsrefser.

Erigert penis som håndtak

Christopher Nielsen-utstilling

Det er en lettelse å forlate døden, og gå inn i Nielsens formsterke, burleske tegneserievirkelighet, skriver vår anmelder om utstillingen.

Foto: CC BY 3.0

Utstillingen starter friskt med en spesialdesignet likkiste Nielsen har laget til seg selv. Lokket er merket med en messingplate med fødselsår og dødsår, som etter hans egne beregninger vil bli i 2018.

På kistelokket, som er tatt av, ser vi illustrasjonen av et enormt skjelett utstyrt med en erigert penis, som også kan gjøre nytten som håndtak.

Som en vikinggrav

Inspirert av de norske vikinggravene, er kisten full av gjenstander som Nielsen ser for seg at han vil ha bruk for i etterlivet. Her finnes en liten bar, en platespiller, og en eksklusiv samling vinylsingler.

Han har også tatt med seg Rubiks kube, som han i livet aldri har klart å løse, og bøker som han ikke har rukket å lese, som Prousts ”På sporet av den tapte tid” og Joyces ”Ulysses”.

I kisten ligger dessuten, for alle tilfellers skyld, en oppblåsbar barbaradukke. Siden han selv ennå ikke har tatt plass i kisten, ligger inntil videre en voksdukke der, kledd i en muggen dress, med halvråttent ansikt.

Memento mori

I vår virkelighet preget av kroppsfiksering og ungdomshysteri, er døden noe få av oss liker å tenke på. Gjennom århundrer har det vært en av kunstens oppgaver å minne om livets flyktighet. Slik sett stiller Nielsen seg inn i en viktig kunsthistorisk tradisjon med denne morbide installasjonen.

Det er en lettelse å forlate døden, og gå inn i Nielsens formsterke, burleske tegneserievirkelighet. Hans karakteristiske tegneseriestrek er gjort til en rød tråd og en estetisk ramme for utstillingen.

Vi kan studere prosessen fra skisse til ferdig tegneserie, og vi kan se på forholdet mellom tegneserietegneren og billedkunstneren Christopher Nielsen.

Misnøyens tivoli

I den innerste utstillingssalen finner vi den mye omtalte Misfornøyelsespark. Her trer vi inn i tivoliets forlokkende verden, med dempet belysning og kulørte lykter. Vi går fra det ene mer fantastisk gjennomillustrerte spill eller tivoliinstallasjon til det neste.

Tanken her inne er altså ikke at vi skal more oss. Tvert imot er dette et sted der vi skal føle, og uttrykke misnøye.

I spillet Wack a Millionaire, (En variasjon over det klassiske tivolispillet Wack a Mole) kan vi for eksempel denge løs på hodene til kjente rikinger som Spetalen, Reitan, Røkke og Ringnes. Fra spillet kommer det en evinnelig strøm av misnøyesitater fra disse aller rikeste og mest privilegerte iblant oss.

Rasistsjakk

I Misfornøyelsesparken er det også mulig å ta et parti rasistsjakk. Nielsen har her rett og slett gjennom sjakkbrettet stilt den hvite og den sorte rase opp mot hverandre. Når vi flytter de halvmeter høye brikkene, lirer de av seg de verste rasistiske replikkene.

Rollene de ulike brikkene har fått, er knyttet til deres posisjon i sjakkhierakiket, for eksempel løperen, som jo er en biskop, gir uttrykk for en religiøst fundert rasisme. Og den ene siden er virkelig ikke bedre enn den andre, her er for eksempel nazister stilt opp mot IS-krigere.

Det hele er nokså rettsomt. Med dette prosjektet harselerer Nielsen med del forestillinger og meninger som lever under overflaten. "Rens luften ...", skriver han," ... for alt det vanskelige med det store multikulturelle prosjektet."

Virker mot sin hensikt

Hvis Christopher Nielsen ønsket å skape misnøye hos betrakteren lykkes han ikke med det i mitt tilfelle.

Hans oppfinnsomme tivolispill satte meg tvert imot i et meget godt humør. Og slik er det gjerne med Nielsens prosjekter, selv om han ofte insisterer på det pessimistiske og det negative, er arbeidene hans gjennomgående preget av en enorm oppdrift, humor og energi.

Kulturstrøm

  • Unike opptak av John Lennon

    Et videoopptak viser John Lennon og George Harrison spille «How Do You Sleep» i Lennons Ascot Sound Studios i 1971. Videoopptakene deles i forbindelse med nyutgivelsen av John Lennons ikoniske album «Imagine» fra samme år, skriver The Rolling Stone.

  • Storslått kostymedrama på NRK TV

    Den britiske dramaserien «Vanity Fair» er basert på 1800-tallsklassikeren av William Makepeace Thackeray om den unge, smarte og ambisiøse Becky Sharpe. Hun vokser opp i den fattige delen av London, men vil ut av et liv i fattigdom og begynner å klatre opp den sosiale stigen sammen med sin beste venn, Amelia.

    Becky Sharp vokser opp i den fattige delen av London. Hun vil ut av et liv i fattigdom og begynner å klatre opp den sosiale stigen sammen med sin beste venn, Amelia.
  • Comcast med høyest bud på Sky

    Den amerikanske TV-giganten Comcast har lagt inn det høyeste budet på den europeiske medievirksomheten Sky, opplyser britiske myndigheter. Budkrigen sto mellom Comcast og Rupert Murdochs 21st Century Fox.

    BRITAIN SKY
    Foto: Matt Rourke / AP