For andre gang denne sommeren er det falt i min lodd å anmelde en roman som har sitt utgangspunkt i unge menneskers tilværelse på college i USA. Som sådan starter Jeffrey Eugenides´ «Formål ekteskap» både gjenkjennelig og tilsynelatende enkelt. Hvis det ikke var slik en nedsettende betegnelse, var det fristende å si; «banalt» . Jeg mener; det gir neppe mening å si «banal i ordets beste forstand»?
Baseball
Den forrige collegeromanen jeg refererte til var Chad Harbachs baseball-hyllest «Utespillets kunst». Og; der den var en fin og godt fortalt, nokså rett frem historie, med utgangspunkt i sporten og dens utfordringer – foruten den kompliserte kjærligheten – utvikler Jeffrey Eugenides´ bok seg raskt til å bli noe langt mer – selv om settingen altså langt på vei ligner og tiden er de antatt rosaoverfladiske åttiårene, nærmere bestemt 1982.
Komplisert kjærlighet
Plottet i «Formål ekteskap» består av en trekanthistorie om kjærlighet. En kvinne, to menn: Madeleine Hanna, Leonard Bankhead og Mitchell Grammaticus. De to elsker begge Madeleine. Leonard vinner i første og avgjørende omgang, mens Mitchell heroisk nekter å gi slipp på håpet om at hun en dag skal innse hvor håpløst prosjektet Bankhead er, og vende seg til ham.
1800-tallsromantikk
Om noen skulle synes dette høres ut som en roman av Jane Austen eller en annen kvinnelig engelsk forfatter fra 1800-tallsromantikken, er det tilsiktet. Av meg, men også fra Jeffrey Eugenides´ side. Og; i dette ligger også viktige årsaker til det løftet denne fortellingen får.
For; denne romanen handler også om fag – college-fag i første omgang, etter hvert mer enn det. Madeleines avslutningsarbeid handler nettopp om Jane Austen og 1800-tallsromanen. Hun interesserer seg for og begeistres stadig mer av historiene om disse sterke 1800-tallskvinnene. Men først har hun fordypet seg i litteraturvitenskapen; i semiotikk, Derrida og den skrekkinngytende dekonstruksjonismen. Denne kontrasten er, for leseren, instruktiv i forhold til Madeleines faglige utvikling, men også i utviklingen av plottet. Seminaret om semiotikk er også krysningspunktet der hun møter de to beilerne, biologen Bankhead, religionsviteren Grammaticus. Og; det er en arena som gir forfatteren rom for storartet raljering med tidas litteraturfaglge miljø og det han åpenbart ser som selvnytersk sofisteri. Om leseren er enig eller ei; morsomt og velformulert er det.
Håpløshet
Til tross for – eller kanskje på grunn av? – det gammelmodige og romantiske plottet (romantisk i historisk forstand), blir denne romanen en innlevd og sterk fortelling på flere plan. Den innsiktsfulle og empatiske skildringen av Leonard Bankheads berg og dal-baneplager etter at han får diagnosen manisk-depressiv, og rives i filler av sykdommen, er både skremmende og intens. Mitchell Grammaticus´ religiøse søken og reise til India for å bli et godt menneske i et hospice drevet av Mor Teresas disipler, er sørgmodig komisk og vakker på samme tid, mens Madeleines tapsfølelse og selvoppofrende forsøk på å redde Leonard fra sykdommen, truer med å bære historien mot en forgjeves håpløshet.
Sær tittel
«Formål ekteskap» er givende lesning helt til siste side og en slutt som i høy grad er så vel Jane Austen som Jeffrey Eugenides verdig. Åse Gjerdrums oversettelse er flott på alle måter og gir leseren en tekst som ikke bare er god på norsk, den lever uanstrengt sitt eget amerikanske liv. Dermed antar jeg at den håpløse norske tittelen er valgt av andre.
