Forlagene får etisk regelverk for sakprosa

Etter flere år med kritikk får norske forleggere snart egne etiske regler å forholde seg til.

Marit Christensen

Utgivelsen av Marit Christensens bok «Moren» om Wenche Behring Breivik i fjor høst ble etterfulgt av en stor debatt om etikken rundt bokas utgivelse, metode og innhold. Nå får norske forlag snart klare etiske retningslinjer å forholde seg til.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Styret i Forleggerforeningen har besluttet å innarbeide etiske retningslinjer for sakprosa i sine vedtekter.

– I dag har forlagene en ryggmarksrefleks som handler om å bruke skjønn og ta vare på etikken. Vi håper dette skal være et hjelpemiddel til å forsterke denne tenkningen, sier administrerende direktør Kristenn Einarsson.

Vært etterlyst i mange år

Flere sakprosautgivelser de siste årene har blitt fulgt av debatter om etiske vurderinger.

Bøker berøres nemlig ikke av pressens Vær Varsom-plakat. Flere har etterlyst et tilsvarende regelverk for bokbransjen.

Kristenn Einarsson

Utkastet til forleggernes etiske retningslinjer er tredelt, og heter «vær grundig», «vær varsom» og «vær modig», forteller Foreleggerforeningens direktør Kristenn Einarsson.

Foto: Åserud, Lise, Lise Åserud / SCANPIX

Utkastet til forleggernes etiske retningslinjer er tredelt, og heter «vær grundig», «vær varsom» og «vær modig».

– Dette er en viktig treenighet, sier Einarsson.

Skal kun gjelde for sakprosa

Forleggerforeningens regelverk skal kun gjelde for sakprosa, ikke for skjønnlitteratur.

Einarsson sier dette skyldes at etiske regler kan være begrensende for skjønnlitterære forfattere.

– Skjønnlitteratur har andre krav når det gjelder hva som er virkelighet eller ikke. Vi mener et regelverk vil være inngripende i det skjønnlitterære arbeidet. Jeg tror likevel at når det gjelder sjangeroverskridende bøker vil forlagene skjele til de etiske retningslinjene.

– Dere ønsker ikke et eget utvalg tilsvarende Pressens Faglige Utvalg (PFU) som diskuterer saker i plenum og kommer til en kjennelse. Hvorfor ikke?

– Ønsker jeg å ta noe opp med NRK, klager jeg NRK inn til PFU. Når det gjelder bøker er forfatteren den primære opphavsmannen, mens forlaget medvirker. En utvalgsmodell vil ikke passe med måten forlagsvirksomhet er strukturert, sier Einarsson.

Utkastet til etiske retningslinjer skal nå sendes på høring til Forleggerforeningens medlemmer.

Beslutningen om de endelige retningslinjene blir tatt i juni.

Kulturstrøm

  • Skandale ryster vinmiljøet

    Court of Master Sommeliers måtte diskvalifisere 23 av årets 24 kandidater pga lekket informasjon under årets eksamen. Siden det ikke var mulig å finne ut hvor mange som hadde jukset, ble alle diskvalifiserte. Den eneste kandidaten som fikk beholde sin ferske tittel var sommelier Morgan Harris, fordi han tok smaksdelen av eksamenen i fjor, melder Godt. The Master Sommelier er ansett som en av verdens vanskeligste sommelier-tester. Kun 274 personer har bestått siden 1969 da testen oppsto.

    vin
    Foto: Kym Ellis / Unsplash
  • «Kan bli en krimgodbit»

    Det er mye som gleder med TV 2s Kielergata. Lysten til å lage ny og annerledes norsk krim skinner gjennom, og serien plasserer seg forfriskende langt unna de etterforskerfokuserte morderjaktene som har preget så mange betongbleke “nordisk noir”-serier de siste årene, mener NRKs anmelder. Terningkast 4.

    Kielergata
    Foto: Anagram / TV2
  • «Skogens historie» vekker oppsikt

    Fire utenlandske forlag har kuppet en norsk bok om skog før budrunder under bokmessen i Frankfurt – ved hjelp av såkalte pre-empt-avtaler, ifølge boknettstedet 365. I «Skogens historie», som nylig utkom i Norge, skriver forfatter Reidar Müller om skogens betydning som livsmiljø for planter og dyr – ikke minst ulven – , og skogens plass i menneskenes forestillingsverden.

    Reidar Müller
    Foto: Aschehoug forlag