Forklaringen på glemsel

Hva vil det egentlig si å huske noe? Hukommelse handler om å holde på informasjon etter at opprinnelig stimulus, hendelse, tanke eller handling er over. Kort sagt vil det si erfaring. Ansvarlig for dette foredraget i P2-akademiet er Pål Johan Karlsen.

Høst i Sandskogan i Stjørdal
Foto: Tor Beisvåg

Hør hele foredraget her : Pål Johan Karlsen 24.10.09

eller last det ned som podcast her: Podcast

Drømte du noe i natt? Eller var det som å våkne opp fra koma?

Søvn, drøm
Foto: colourbox.com / colourbox.com

Søvnforskere har undersøkt personer som hevder at de aldri drømmer. Da de ble vekket i bestemte faser av søvnen, fortalte de som regel at de ble avbrutt i en drøm. Husk det neste gang du våkner. For du våkner hver morgen med et aldri så lite hukommelsestap.
Påskehelga 1920 bråvåknet den tyske nervespesialisten Otto Loewi midt på natta. Han grep et stykke papir og skriblet noe ned – en revolusjonerende forskningsidé, en oppdagelse som ville være en Nobelprisvinner verdig. Da han våknet neste morgen, skulle han endelig bevise teorien sin: Det var bare det at han hadde glemt nøyaktig hvordan, og håndskriften var ikke til å forstå. Resten av påskesøndagen forsøkte han å huske drømmen og tyde sin egen håndskrift, uten hell.

Forbudte ønsker
Psykoanalytikeren Sigmund Freud mente at drømmer fortrenges fra hukommelsen fordi de uttrykker forbudte ønsker i lett maskert form. Men selv de mer uhemmede og lausslupne av oss – ja, kanskje særlig dem – sliter med å huske nattas forestillinger. Freuds teori har liten støtte i forskning.

Men det finnes andre, kanskje enklere forklaringer på hvorfor vi glemmer drømmer så lett.


Da Otto Loewi til sengs utpå kvelden den skjebnesvangre påskesøndagen i 1920, drømte han samme drøm på nytt. Denne gangen sto han straks opp, og i løpet av natta utførte han et skjellsettende eksperiment. Ved hjelp av et froskehjerte demonstrerte han at nerveceller kommuniserer med kjemiske signalstoffer. Hukommelsesforskere tror i dag at hukommelse er mulig fordi det skjer endringer i forbindelsene og kommunikasjonen mellom nervecellene. I 1936 ble Loewi belønnet med Nobelprisen i medisin. Loewi gjorde ikke bare en stor oppdagelse, han demonstrerte også et grunnleggende huskeknep: Gjør det du setter deg i fore med én gang, før du glemmer det.

Dette er et utdrag av Pål Johan Karlsens foredrag i P2-akademiet.

Redaktør og produsent for P2-akademiet er Annette Hobson

Kulturstrøm

  • Kulturminner på museum forfaller

    900 bygninger eid av norske museer har den dårligste tilstandsgraden bygninger kan ha. Det kommer fram i kulturrådets ferske museumsundersøkelse. Mange museer rapporterer at de trenger mer penger til å drive systematisk bygningsvern. Hva det vil koste å sette bygningene i stand er ikke presentert i rapporten.

    loft på Norsk Folkdemuseum
  • Møt heile Noregs fotballnerd

    Endre Synnes Hagerup som speler den fotballgale Nils i «Heimebane» sov over premierekvelden. Da han vakna var mobilen hans full av meldingar fra folk som hadde sett han på TV. Høyr intervjuet med han, og les saka om han her.

    Endre Synnes Hagerup
  • Fekting med lyssabel blir sport

    Det internasjonale fekteforbundet (FIE) har nå godkjent fekting med lyssabel som en offisiell konkurrerende sport. Lyssverdene kjent fra Star Wars-filmene, blir derfor en offisiell del av fektesporten, på lik linje med florett, sabel og kårde – de tre offisielle grenene innenfor fekting.

    This is a toy recreation of the Luke Skywalker and Darth Vader lightsaber duel as depicted on the or
    Foto: JD Hancock