Hopp til innhold

Elsker Norge, men vil ikke komme hit

Den prisbelønte amerikanske forfatteren Lydia Davis er stor norgesvenn, men har ikke samvittighet til å reise på festival i Oslo.

Lydia Davis

MILJØBEVISST: Lydia Davis

Foto: Theo Cote

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Jeg tror ikke lenger det er riktig av meg å fly lange avstander (eller korte, for den saks skyld) med fly, på grunn av det store karbonavtrykket – i alle fall ikke når jeg allerede har reist en god del i livet mitt, sier den amerikanske forfatteren Lydia Davis.

Hun var invitert til festivalen «God natt, Oslo» i september, men meldte avbud til å komme fysisk. Det skyldes ikke latskap eller motvilje mot Norge.

Lydia Davis går nemlig de fleste «norgesvenner» en høy gang. Ikke bare har hun vært her flere ganger. Hun har lært seg norsk ved å lese Dag Solstads vanskeligste bok: «Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591–1896».

Uten ordbok.

Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591-1896

UOPPLØSELIG: Mye navn og tall i Solstads romanaktige slektsgranskning.

Foto: Oktober

Kunst og klima

Davis bor landlig til nord i staten New York, langt fra byens tjas og mas. Men hun ønsker ikke isolere seg fra verden selv om hun slutter å fly.

Løsningen blir å delta på festivalen via liveoverføring. Samtalen med oversetteren hennes vil nettopp handle om spørsmål som gjelder klima og kunsten: Hvordan fortsetter vi med samtaler over landegrensene uten å reise like mye? Til festivalen skrev hun:

– Jeg tror at enhver offentlig samtale i våre dager må inneholde en viss erkjennelse av at vi lever i en ny verden, og kommer til å fortsette med det. Det er ikke nødt til å være en utelukkende negativ samtale. For min del har jeg oppdaget at en del av forandringen er å verdsette høyere det jeg faktisk har, og spesielt det lokale – det jeg har rett rundt meg, sier Davis.

Lydia Davis, tegnet av Tiril Haug Johne

FESTIVALDELTAGER: Lydia Davis deltar på God natt, Oslo, men ikke fysisk.

Illustrasjon: Tiril Haug Johne

Davis hadde sitt gjennombrudd i Norge i 2014 med en tjukk bok med korte fortellinger, som fikk NRKs anmelder til å etterlyse en egen fanklubb for forfatteren. Hun er aktuell denne høsten med en ny essaysamling, som har fått den enkle tittelen «Essays One».

Signerte bøker med robotpenn

Margaret Atwood

VISJONÆR: Margaret Atwood har skrevet mange bøker om en fremtidig verden ødelagt av menneskene.

Foto: NRK

Det er ikke første gang en forfatter på det amerikanske kontinentet deltar på en norsk litteraturfestival via teleoverføring.

Den kanadiske forfatteren Margaret Atwood er spesielt kjent for fremtidsromanen «Tjenerinnens beretning» («The Handmaid's Tale»). I 2008 ble hun intervjuet på festivalen på Lillehammer i form av et hologram.

Atwood signerte også bøker med en såkalt "Longpen". Den klimabevisste forfatteren hadde selv funnet opp en fjernstyrt robotpenn nettopp for å kunne signere bøker over hele verden uten å fly.

Anbefalt videre lesing:

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober