Hopp til innhold

Før snøen kommer

Det er ikkje berre det at Britt Karin Larsen har ei historie å fortelje, det er også måten ho fortel den på. Dei fire bøkene hennar om Finnskogen er av det sjeldne slaget.

Britt Karin Larsen

Britt Karin Larsen.

Foto: CappelenDamm

Seriar er lumske på den måten at det har så lett for å gå nedoverbakke med kvaliteten etter ei bok eller to. Derfor er det moro å kunne konstatere at den fjerde og kanskje siste romanen i serien om finnane ved svenskegrensa held høgden og det er berre å slå fast at Britt Karin Larsen med dette har levert eit verk av høg klasse.

For eit liv

Før snøen kommer
Foto: Cappelen Damm

Lina, kvinna som greier å overleve og halde motet oppe under dei mest karrige forhold, og bjørnejegeren Taneli, som begge var sentrale i første roman, dei vandrar her mot solnedgangen. Rundt dei finst barn og barnebarn, fyllikar og syfilisramma, gjerrige kvinnfolk og slike som aldri gløymer ein urett, fattige og rike, prestar og dei som hugsar runene og gamle trolldomskunster men som ikkje snakkar høgt om det. Døden kjem frå skogen, frå tre som dett der dei ikkje skal, frå bjørnar som vert erta, frå tømmer som vasar seg til under fløyting. Døden er nesten alltid brå, og den kan også kome for eiga hand.

Måten

Over dette myldrande mikrokosmoset vaktar ein allvitande men likevel spørjande forteljar, eg ser for meg ei klok og overberande gammal kone som har sett nok av livets dårskap til ikkje å la seg sjokkere, men som likevel har sans for desse små puslingane som lever og døyr der nede. Den allvitande forteljaren gjev seg god tid både til å vite, spørje og ikkje minst til filosofere over livet slik det ytrar seg reint alment før blikket zoomar raskt inn på personar og situasjonar. Mykje av særdraget ved desse romanane ligg nettopp i denne forteljemåten og denne forteljarstemma.

Folk og kapital på vandring


”På stien mellom Lauvåsen og Mostamägg går en gammel mann og snakker til seg selv, slik tar han vare på det språket som snart vil være glemt”. Der har vi Noppi-Mattis og der har vi tida som går og som sender språket hans i gløymeboka. Andre ting endrar seg også i løpet av manns minne: Skogen er no i ferd med å bli oppkjøpt av rike brukseigarar, ungdommen dreg til Christiania eller til USA, folk har fått eit val og då er det mange som vel bort fattigdom og slit på Finnskogen.

Den individuelle lagnaden til fleire av finnskogingane blir knytt tett inn til desse historiske endringane og dermed blir ikkje dette berre ei bygdekrønike; på same tid er det ei historie om korleis storsamfunnet gjer seg gjeldande på ulikt vis for folket i skogane gjennom at både folk, industri og kapital flyttar seg etter nye mønster.

Overdådig og burlesk

Britt Karin Larsen skildrar eit karrig liv, urettferdig fordeling av goder. Ho gjev også plass til den enorme kapasiteten folk har til å greie seg, og til no og då å pine noko glede ut av eit liv. Det overdådige bryllupet på Mostamägg midt i romanen er skildra med slike burleske, visuelle detaljar at det kunne blitt ein heil film berre det.

Dryge drammar

Forfattaren kombinerer stor kunnskap, innleving og forteljekunst. Finnskogenromanane til Britt Karin Larsen er av dei sterkaste drammane samtidslitteraturen har å by på. Dei bør nytast i kronologisk rekkjefølgje.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)