Modellen i Kristiansund er én del amatør, kor og orkester og én del proff, solister, dirigent og regi. Dette gir stor lokalkulturell gevinst og stor stemning. Men musikalsk sett er det dessverre for svakt.
Donizettis kvikke og noterike partitur er rett og slett for krevende for orkesteret, og det går ut over presisjon og aller mest renhet.
Stor prestasjon
Toril Carlsen i tittelrollen gjør, orkesteret til tross, en stor prestasjon og bærer på mange måter forestillingen. Stemmen hever seg suverent over all grums i orkesteret, og hun fører sin Anna B inn i galskapen med sikre ble canto-triller og tragisk innlevelse.
Også bassen Knut Stiklestad som Henrik VIII, og Ann-Kristin Jones som Giovanna, eller Jane Seymour, gjør mye bra.
Liten genistrek
Heidi Bruun Nedregaards regi er enkelt men effektiv. En ekstra stjerne gis til kostymene for elegante og stilmessige drakter, pluss en liten visuell genistrek i å la alt hoffolk, kvinner som menn, være skallet. Det gir et skikkelig nifst preg til dette dramaet, som i realiteten jo ender med halshugging av den stakkars Anna.
I sluttscenen følger koret fint opp med pen legatosang og riktig triste miner på scenen. Så det er absolutt ting å glede seg over i årets Kristiansund-premiere. Men den nybakte operasjefen Jan Karstensen rådes til å sette inn ekstra ressurser i orkesteret for kommende operafestuker i klippfiskbyen på Mørekysten.
Kulturnytt, NRK P2, fredag 6. februar 2004.