Følte seg alene som homofil

– Jeg husker at det var skummelt og at jeg ikke visste om noen andre. Jeg turte ikke fortelle det til noen, sier han.

– Jeg følte meg ensom, sier Arthur Wilczynski som er Canadas ambassadør i Norge.

Denne uken holdt han forelesning på Politihøyskolen i Oslo som for første gang hadde et seminar knyttet til Pride paraden. Han hadde også en markering i hagen sin denne uken.

Holdt det hemmelig

Diplomater fra mange land gikk i paraden i Oslo i dag. Arthur Wilczynski feiret dagen sammen med sin ektemann Randy Stocker. De har vært sammen i tretti år og gift i fire år. Han og ektemannen bor i den canadiske ambassadeboligen i Oslo og han innser at det ikke er alle land som godtar et homofilt ambassadørpar.

Les også: Desse går i Pride-paraden

– Jeg har alltid visst at jeg var annerledes. Jeg visste at jeg var homofil allerede som 12–13 åring. Men jeg var redd for å snakke om det. Jeg følte meg ikke trygg. Det var først da jeg flyttet fra hjemstedet mitt da jeg var rundt atten at jeg turte å stå frem, forteller han.

Les også: Deltek på Pride for fyrste gong

Forbilder

Pride-paraden er viktig fordi det handler om en sikker sone og at folk kan få være den de er sammen med mennesker de bryr seg om, forklarer han. I år var det et rekordartet antall mennesker som gikk i paraden.

Les også: Viste sin støtte i Pride-paraden

Han forteller at det fortsatt er altfor mange land der det er farlig å stå frem som homofil.

– Det var heller ikke lett å være homofil på den tiden jeg var ung, og jeg følte jeg måtte gjemme meg. Jeg tenkte at jeg måtte holde det hemmelig. Det var ensomt og det var skremmende. Det du hørte om det å være homofil på skolen var negativt. Jeg gikk på en liten skole så jeg følte meg veldig alene. Jeg visste ikke hvem jeg skulle tørre å snakke med, forteller han.

I tillegg var det mye fokus rundt hiv og aids på den tiden. Og det gjorde det ikke enklere å «komme ut av skapet». Det er helt annerledes i dag når skuespillere, kunstnere og andre med posisjoner står frem og blir forbilder, mener han. Selv håper han at han bidra til at flere tør å være seg selv.

Arthur Wilczynski føler seg ikke alene lenger. – Nå er jeg en del av en stor global familie, avslutter han.