Hopp til innhold

Vil ha folkets innspill til minnesteder etter 22. juli

Norge får to nasjonale minnesmerker etter 22. juli. Det kunstneriske utvalget ønsker at publikum skal være med å bestemme hvordan minnestedene blir.

Hadia Tajik og regjeringskvartalet

– Kunst i offentlige rom (KORO) har en formidabel oppgave når de skal få innspill fra alle landet, og å bearbeide dem for å lage et minnested som flest mulig opplever som et fint og samlende, sier kulturminister Hadia Tajik om 22. juli-minnesmerkene.

Foto: Scanpix

Etter terrorangrepene 22. juli 2011 besluttet regjeringen at det skulle etableres to minnesteder – ett i Regjeringskvartalet i Oslo og ett i Hole kommune

Minnesmerkene skal hedre de drepte, overlevende, hjelpemannskaper og frivillige. Begge skal stå ferdige 22. juli 2015.

Kunstutvalget for minnesteder etter 22. juli vil ha innspill fra det norske folk, og lanserer i dag nettsiden minnesteder.no. Her ber utvalget om fem ord som beskriver hva vedkommende vil at minnestedene skal forbindes med.

Det er Kulturdepartementet som har oppnevnt kunstutvalget og gitt midler til arbeidet deres.

– 22. juli berørte oss alle sammen i alle deler av landet, på ulike måter. Når man skal diskutere hvordan minnesmerkene skal se ut, så er det viktig at folk er involvert, sier kulturminister Hadia Tajik til NRK.

Det viktigste er at flest mulig opplever minnestedene som samlende, mener statsråden:

– Et minnested kan være så mange ting. Det kan være et sted til ettertanke, et sted til refleksjon. Og aller mest, så må det være et sted som flest mulig opplever som samlende for hvordan de har opplevd 22. juli og tiden etterpå, sier Tajik.

Midlertidig i Regjeringskvartalet

Jørn Mortensen

Jørn Mortensen er dekan ved Kunsthøgskolen i Oslo og kunstkonsulent for KORO. Han leder arbeidet med minnesmerke for 22. juli.

Foto: Kjetil Helland / Kunsthogskolen i Oslo

Det skal avholdes en konkurranse om utforming av minnestedene, og innspillene vil være viktige både for kunstutvalget og deltakerne i konkurransen som skal arbeide videre med minnestedene.

– Vi kommer til å bruke det helt konkret i en kunstplan. Så blir det opp til kunstnerne som skal være med i konkurransen å bruke resultatene, sier Jørn Mortensen, leder av kunstutvalget.

Vinneren av konkurransen skal utforme begge minnestedene.

– Alle minnestedene skal løses av en og samme formgiver. De skal henge sammen, men om de skal ligne, vet vi ikke ennå, forteller Mortensen til NRK.
Minnestedet i Regjeringskvartalet vil i første omgang være midlertidig. Et permanent minnested vil komme på plass senere, men arbeidet vil ta lengre tid ettersom hele Regjeringskvartalet skal bygges om.

– Det er klart at de prosessene man nå har i tilknytning til det midlertidige minnesmerket, det vil ha betydning for det som etter hvert blir den permanente løsningen, forteller Hadia Tajik til NRK.

Kontroversielle minnesmerker

Det ble uro i Kunst-Norge da en anonym giver ville gi et minnesmerke til de 56 kommunene som ble berørt av terrorangrepet 22. juli 2011. Nico Wideberg, kunstneren bak minnesmerket, fikk blant annet kritikk fra Norsk Form og Billedhoggerforeningen.

Til tross fra reaksjonene fra kunstmiljøet, takket et flertall av kommunene ja til Widebergs steinskulptur.

Da en regjeringsoppnevnt gruppe, med Åse Kleveland i spissen, skulle foreslå plassering for de to nasjonale minnesmerkene falt valget på Nisseberget i Slottsparken og Hole kommune.

Regjeringen valgte å gå bort ifra styringsgruppens ønske, og valgte heller Regjeringskvartalet som minnested i Oslo.

Kulturminister Hadia Tajik frykter ikke at de to minnesmerkene vil skape splid.

– Det kan godt være ulike meninger, men da er det fint å ha en mest mulig åpen prosess, sånn at de ulike meningene kommer til uttrykk. Det vil gjøre sluttresultatet mye bedre, sier hun til NRK.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober