Hopp til innhold

Folk ønsker å jobbe i en vanskelig mediebransje

I løpet av fjoråret mistet nesten 300 journalister jobben i norske mediebedrifter. Det forhindrer ikke folk i å søke mediefag på høyere utdanning.

Presseoppmøte Knut Bjarkeid

POPULÆRT: STABILITET: Mediebransjen har slitt de siste årene med en rekke personalkutt, men antall søkere til mediefag på høyere utdanning synker ikke.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

I dag ble søkertallene for høyere utdanning sluppet av Samordna opptak. De viser at flere enn noen gang søker seg til høyere utdanning, med hele 132 000 registrerte søkere.

Mens nesten 20 prosent flere søkere enn i fjor har sykepleierutdanning som førstevalg, har antallet søkere til maritime fag sunket med 16 prosent.

Et annet interessant tall er antallet søkere til mediefag, som holder seg ganske stabilt.

Det er kjent at de siste årene i norsk mediebransje ikke har vært spesielt gode. I fjor mistet blant annet 283 journalister jobben, og det ble tidlig varslet at nesten like mange kan miste jobben i år.

Aller-konsernet, med blant annet Dagbladet, skal kutte 50 årsverk mens VG skal kutte 40 årsverk. Bergens Tidende skal kutte 30 av 130 årsverk og NRKs nyhetsdivisjon skal fjerne 22 årsverk.

Én prosent

Tallene fra Samordna opptak viser at antall søkere til mediefag, altså alt fra TV-regi og journalistikk til arkivvitenskap og mediedesign, kun opplever en nedgang på én prosent.

Elisabeth Eide byline

OPPMUNTRET: Medieforsker Elisabeth Eide er oppmuntret over at søkertallene til mediefag har stabilisert seg.

– Det er oppmuntrende og jeg tror dette viser at folk som er dedikerte har innsett at journalistyrket kan ha en litt annen yrkesprofil. At du kan overleve som journalist i alternative settinger, som å levere til medier som frilanser eller i frilansteam, sier medieforsker Elisabeth Eide ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Når det kommer til journalistikk er ikke nedgangen så stor man kanskje skulle trodd. Det er nesten like mange søkere i år som i fjor. Selv om Universitetet i Bergen og Stavanger opplever en nedgang på 11–16 prosent, søker flere seg til journalistikkutdanningen ved NLA Høgskolen, Høgskolen i Volda og Universitetet i Nordland.

Eide tror de store journalistiske avsløringene de siste årene har fått unge mennesker til å se journalistikken fra sin beste side, og at det har hjulpet når folk skal søke høyere utdanning.

– Vi har sett de siste årene at det skjer viktige journalistiske avsløringer. Vi har en del lovende eksempler, som Snowden og Panama Papers, sier hun.

Sikker jobb

Kunnskapsminister Thorbjørn Røe Isaksen

POSITIV: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Foto: Guri Norstrøm / NRK

Økningen av søkere til blant annet sykepleierutdanning, viser at mange går for en sikker jobbfremtid.

– Vi er inne i en tøff omstillingsperiode for norsk økonomi, og det er derfor bra at så mange søker seg til høyere utdanning. Ikke overraskende er det spesielt stor søkning til studier hvor kandidatene har utsikter til trygg jobb i et fremtidig arbeidsmarked, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober