Det har skjedd store forandringer i nordmenns bruk av massemedier fra 1991 og fram til i dag, viser rapporten Fritidsvaner i endring fra Statistisk sentralbyrå, publisert 9. desember 2014.
Slik leste vi i fjor: 83 prosent av boklesingen er på papir, lydbøker står for 10 prosent, og e-bøker står kun for 7 prosent av konsumet.
Bøkene vinner
Det eneste trykte mediet som har klart seg best gjennom denne perioden, er bøkene. Etter en nedgang i andelen lesere mot slutten av 1990-tallet har andelen boklesere igjen økt, til 25 prosent i 2013, viser rapporten.
Til sammenligning har andelen som leser trykte aviser en gjennomsnittsdag, sunket fra 84 prosent til 51 prosent. For ukebladene har det vært en nedgang i samme periode fra 21 prosent til 8 prosent. Trykte tidsskrift og tegneserier har også hatt nedgang.
- Les også:
Hvor mange bøker leser gjennomsnittsnordmannen i året?
93 prosent av den norske befolkningen leste minst en bok i fjor. I gjennomsnitt leser den norske befolkning så mye som 17 bøker i året.
– Over 40 prosent av oss er storlesere, og leser mer enn ti bøker i året, skriver direktør Kristenn Einarsson i Leserundersøkelsen 2014 fra Den norske Forleggerforening.
Hva med den digitale lesingen?
Over 40 prosent av bokleserne er hybridlesere og leser både på brett og papir, viser Leserrapporten til Forleggerforeningen. Men kun to prosent av leserne sier at de vil konvertere til å bli rene digitale lesere.
– Så må vi også legge merke til at mer enn halvparten av bokleserne sier at de bare vil lese papirbøker de neste tre årene, poengterer Einarsson.
De 12 prosentene e-bokleserne leser i snitt 10 e-bøker i året og er altså litt mindre lesehester enn de som leser papirbøker.
- Les også:
