Det er tydelig at verden er i forandring. PC'ene har fått plass i lomma, aviser leses på internett, "café au lait" har blitt til "kaffe latte". Og ingen bruker foldekam lenger.
Vannsleik
Sprettkam
Foldekammen var en slektning av foldekniven, med den logiske foskjellen at det som foldes inn i skjeftet er en kam, og og ikke et knivblad. Den hadde to fordeler i forhold til en standard hårkam (som heller ikke er å se om dagen, andre steder enn hos frisøren): Den tok mindre plass - stakk ikke opp av baklomma - og var mer hygienisk - man slapp å gre lommerusk inn i hårsveisen.
Den mest avanserte foldekam-modellen var sprett-kammen, som hadde en knapp på siden av håndtaket. Når man trykket på den, spratt kammen ut fra gjemmestedet sitt - parat til bruk. En svært upraktisk side ved kammer er at tennene på dem knekker så fort. Det skal nesten ikke noe til før kammen din ser ut som en munnen til en limsniffer.
Sølvguttene eller Øystein Hedstrøm? Kammen gjør ikke valget enkelt.
Hodeslikk
I kjølvannet av at Elvis tok en tidlig kveld i 1976, dabbet kambruken av. Børstene kom på en storoffensiv, og verbet 'å kjemme' forsvant ut av vårt vokabular. Det samme gjorde 'brylsleik'. Og her er vi nok ved noe av kjernen i forsvinningsnummeret: Sleik. Altså slikk. Hvem er det som ønsker å se ut som om de er slikket på hodet? I beste fall hundevalper.
Kammen gir nemlig ikke de store variasjonsmulighetene. Når det kommer til stykket er det faktisk bare de mest uspennende hårsveisene av alle vi kan takke kammen for. Det går mest i vannkjemmet eller glattkjemmet hår, sideskill eller midtskill. Og så har vi hentesveisen, selvfølgelig, der holder kammen skansen. Enn så lenge.