Hopp til innhold

Født med ski på beina?

Lyst til å få noe ut av sommerværet, men lei av å ligge på stranda? Glad i fart og spenning og syns sommeren kan bli litt langtekkelig? Prøv vannski!

Vannski
Foto: Jan Henrik Mo / NRK

Nett-TV: Kjempehopp og morsomme fall på vannski

Robert Halvorsen
Foto: Jan Henrik Mo / NRK

I Norge finnes det fire store, aktive vannskiklubber samt en del mindre klubber, til sammen rundt 25 i tallet. Her driver nybegynnere og mer trente på alle aldre.

Vi tok turen til Enebakk Vannskiklubb, som er den eldste i sitt slag i Norge. Der møtte vi Arnhild Killerud som er leder for klubben.

- Jeg synes det er rart at ikke flere driver med vannski. Det er en veldig fartsfylt sport som passer veldig bra for ungdom, sier hun.

Men ikke bare ungdom kjører vannski. I fjor var den eldste deltakeren i NM hele 62 år gammel!

Enkelt? 

Å kjøre vannski ser imponerende lett ut, men etter å ha prøvd selv innser vi at det krever mer enn man kanskje skulle tro ved første øyekast.

Klarer du å reise deg opp og stå er du imidlertid på god veg. Dette er første og kanskje vanskeligste (?) kneik å komme over.

Liza Wold
Foto: Jan Henrik Mo / NRK

- Som nybegynner er det fint å komme til en klubb, forteller Robert Halvorsen; ti ganger norgesmester i hopp.

- En klubb har utstyr, erfaring og vil gi deg god instruksjon.

Og litt instruksjon kommer veldig godt med, det erfarte vi raskt.

Slik gjør du

De fleste starter på to ski. Det er lettere og mer stabilt enn med én, som man først går over til etter å ha fått litt dreisen på kjøringa.

Når man så har lært seg å stå kan man begynne å øve seg på å svinge, krysse bølger og løfte benet for å lære seg å holde balansen.

Deretter er det altså vanlig å gå over til én ski.

Vil man ta det enda lengre er hopp en mulighet. Og der har man litt å strekke seg etter. Verdensrekorden i hopp på vannski er nemlig nesten 74 meter, det er lengre enn en kvinne noensinne har kastet et spyd!

Uansett, hopping er ikke for nybegynnere. Vi holdt oss dermed langt unna hoppet da vi skulle prøve oss…

Konkurransekjøring

Klassisk vannski består av tre forskjellige disipliner: Hopp, slalåm og trick. I tillegg kan du stille til konkurranse i overall - der poengene fra alle tre øvelsene legges sammen.

En slalåmbane består av 6 bøyer samt en inngangsport og en utgangsport som kjøreren må gjennom.

Robert Halvorsen
Foto: Jan Henrik Mo / NRK
Vannskihopping
Foto: Jan Henrik Mo / NRK

Trick foregår på én eller to små og korte ski, som gjør det lettere å gjøre øvelser og trikse, men også vanskeligere å stå.

Konkurransene er oppdelt i klasser: under 14 år, under 17, under 21, senior og åpen klasse som du kan delta i om du oppfyller visse krav.

I tillegg til dette er også wakeboard og barfot vanlige grener, men disse konkurreres det ikke i.

Markus Halvorsen
Foto: Jan Henrik Mo / NRK

Mester på syv år

Vi møtte syvårige Markus Halvorsen, som allerede i sin unge alder er av veteran å regne, han har nemlig kjørt siden han var tre. Noe han også var rask til å påpeke da vi berømmet kjøringen hans.

Nå er tiden kommet til å begynne med hopp.

- Det grugleder jeg meg til, forteller Markus.

I tillegg har unggutten planer om å begynne med konkurransekjøring snart. Kanskje får han være med og konkurrere når Enebakk arrangerer NM i vannski den første helgen i august?

- Det blir morsomt, håper jeg da! Sier Markus.

Prøv selv!

Ikke bare er vannski god trening (vi kan selv underskrive på at det kjennes på kroppen i flere dager etterpå!) i tillegg er det utrolig gøy! Ikke er det så altfor dyrt heller.

Dette må rett og slett prøves, så saml sammen familien eller en vennegjeng og ta turen til nærmeste vannskisenter! Så er det bare å sette i gang med tippekonkurransen: hvem faller flest ganger?

Vil du vite mer? På nettsidene til Norges Vannskiforbund  kan du få mer informasjon, samt finne frem til en klubb i nærheten av der du bor!

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober