Benedicte Maurseth, Åsne Valland Nordli, Berit Opheim & Kristin Skaarre:
Fodne ho svara stilt - Folketonar frå Hardanger samla av Geirr Tveitt
HEILO/Grappa (2008)
”Fodne ho svara stilt” er tittelen på en ny folkemusikkplate, basert på innsamlingene komponisten og hundreårsjubilanten Geirr Tveitt gjorde i Hardanger.
Beskjedne sangere i Hardanger
Lenge ble det trodd at det ikke var så mange folkesanger i Hardanger. Men så viste det seg at folk i de trakter helst holdt seg for seg selv.
Komponisten Geirr Tveitt kjente de sosiale kodene og fant fram til tonen blant de beskjedne sangerne i Hardanger. Og han samlet mye, allerede fra han var 16 år gammel, står det opplyst i det vedlagte heftet til CDen, som forresten er veldig fint; informativt og godt skrevet, og delikat utformet.
Men tilbake til Geirr Tveitt: Han var på utkikk etter det mest genuine materialet og besøkte derfor folk på avidesliggende steder. Og han samlet virkelig noen perler, som firkløveret Benedicte Maurseth, Åsne Valland Nordli, Berit Opheim og Kristin Skaare framfører på ”Fodne ho svara stilt”.
Fire forskjellige musikere
Plata må lyttes til mer enn én gang. For det skjer noe underveis. Dvelende, klangrike toner synker sakte inn. Tre ganske forskjellige sangere, en hardingfele, piano, flygel, trekkspill og indisk harmonium.
Jeg synes starten er bra. Opheim og Skaare i ”Stavkyrkjestev”. Velklingende og fint arrangert i sin tilsynelatende enkelhet. Berit Opheim er en tryllekunstner med stemmen. Hun har alltid noe ekstra på lur som plutselig bare er der, helt naturlig men likevel forbløffende og overraskende.
Åsne Valland Nordli har en vakker stemme. Lys, kontrollert og innholdsrik. Benedicte Maurseth er mørkere. Den er naturlig og fin, men har ikke helt den sammen kvaliteten som de to andre sangerne. Hun tar det likevel igjen med et hardingfelespill preget av et godt strøk som får fram rike klanger i instrumentet. Og Kristin Skaare på tangenter er et viktig bidrag i denne folkemusikalske utformingen av Geirr Tveitts innsamlinger. Musikalsk og godt spilt.
Utforminger av gammel musikk
Geirr Tveitt lagde selv kunstmusikalske utforminger av de gamle sangene. Derfor synes jeg det er flott at folkemusikere lager arrangementer på sine premisser.
Men dermed har dette prosjektet også noen klare svakheter. Det første som slår meg er at de har litt for stor respekt for tradisjonen. Sangene er fine i seg selv, bevares, og det er jo ikke sånn at musikere i dag på død og liv må overarrangere musikk som ellers står godt på egne ben. Men det er bare det at jeg synes proskjektet virker noe ufullstendig. Jeg får ikke helt tak på hva de vil: Skal de lage nye folkemusikalske former av materialet, eller er dette en dokumentasjonsplate?
Det behøver ikke være en motsetning i dette, men her spriker det for mye. Jeg venter på at de skal la sin kunstneriske kreativitet omslutte melodiene fullt ut. Men så holder de igjen.
Svarer ikke til forventningene
Og selv om jeg virkelig tror at musikerne har disse folketonene i sine hjerter, så kan det virke som en tvangstrøye at materialet ene og alene er basert på innsamlinger gjort av Geirr Tveitt før og etter den annen verdenskrig. Men altså, mye fungerer faktisk bra, selv om prosjektet ikke svarer helt til forventningene.