Hopp til innhold

Flyr inn medier for å skryte av Preikestolen

Norsk reiselivsbransje flyr inn en rekke internasjonale medier til Preikestolen når filmen «Mission Impossible» vises på toppen av fjellplatået i neste uke. Håpet er at det skal bli tydelig for omverdenen at Preikestolen er norsk – og ikke indisk.

Mission Impossible 6 - Preikestolen

I november hang Tom Cruise over Lysefjorden i Ryfylke i forbindelse med innspillingen av klimaksscenen i Mission Impossible 6. Nå skal verden oppdras til å skjønne at dette skjedde i Norge.

Foto: Skjermdump/Paramount Pictures

De fleste har nok fått med seg at superstjernen Tom Cruise hang til tørk i Preikestolen i Rogaland i november i fjor for å spille inn noen halsbrekkende scener til actionfilmen «Mission Impossible 6».

Norsk reiselivsnæring gned seg i hendene, og den amerikanske filmprodusenten fikk seks millioner kroner via insentivordningen til Norsk filminstitutt. Dette er en ordning som skal gjøre det økonomisk lønnsomt å spille inn filmer i Norge.

Inviterer internasjonale medier

Men i filmen er Preikestolen plassert i Kashmir i India. Nå tar norsk reiselivsnæring grep for å gjøre det klart at fjellmassivet er helnorsk – samtidig som at filmen går sin seiersgang på kinoer verden over.

Katrine Mosfjeld, Innovasjon Norge

Katrine Mosfjeld i Visit Norway forventer god valuta for å fly inn internasjonale reportere til Preikestolen samtidig som Mission Impossible går sin seiersgang på internasjonale kinoer.

Visit Norway, Region Stavanger, Fjord Norge og flere andre aktører flyr nå inn 10 større internasjonale medier til Norge i forbindelse med at filmen vises på Preikestolen seint om kvelden onsdag 1. august.

Katrine Mosfjeld, som er leder for forbrukermarkedsføring i Visit Norway, sier at de har invitert 10 internasjonale medier som er store på grenselandet mellom film og kultur i sine hjemland.

– Håpet er at disse reporterne skal fortelle sitt publikum at de har fått se filmen på selveste Preikestolen i Norge, og så håper vi også at de skal melde tilbake om andre ting som er i regionen rundt. På den måten klarer vi å bygge bruer mellom filmen og stedet og skape reiseinspirasjon, sier hun.

Mosfjeld sier at de dekker reisen og oppholdet til reporterne, og de forventer god valuta for pengene.

– Vi har jo usikkerheten med at vi ikke vet hva de ender opp med å skrive, men vi prøver å legge til rette for at opplevelsen blir så god at vi klarer å prege innholdet i den retningen vi vil, sier Mosfjeld.

– Ble dere skuffet da dere fant ut at Preikestolen er lagt til Kashmir i filmen?

– Nei, det vet vi kan skje. «Ringenes Herre» skjedde heller ikke på New Zealand, men alle vet at det var der filmingen ble gjort.

Turistmagneten Preikestolen er blant stedene som ikke er inkludert i det nye Vestland fylke.

Turistmagneten Preikestolen bør i større grad brukes hele året for å unngå overturisme, sier administrerende direktør Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv.

Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix

Hele Norge, hele året

Line Endresen Normann, som er bransjeansvarlig for kultur og reise i Virke, sier at det er viktig å få poengtert at Preikestolen ligger i Norge ut ifra et turismeperspektiv.

– Virkes befolkningsundersøkelse viser at nær 20 prosent av de under 30 år i stor grad henter inspirasjon til å reise fra film og TV. Så det er ikke tvil om at dette vil føre til flere øyne mot Norge, som igjen vil kunne bety flere tilreisende, sier hun.

Administrerende direktør Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv mener det er en bra ting at scenene i «Mission Impossible» fra Preikestolen ble spilt inn i november i dårlig vær fordi det viser at Norge er et reisemål i et større tidsrom enn bare sommeren.

– Det er viktig at alle tar inn over seg slagordet «Hele Norge hele året». Det er viktig at filmer og bilder viser Norge og ulike steder på helt forskjellige tidspunkt. Vi ser på Flåm og flere andre områder at de nå har fått vintertrafikk der de før bare hadde sommerturisme, og det er den beste måten å unngå overturisme på, sier hun.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober